faren min har hatt alkoholproblemer i over 30 år. Tidligere drakk han seg full med ujevne mellomrom, men i de senere år har han begynt å drikke jevnt, dvs. gjerne en 6-pakning om dagen. Resultatet er at han han blitt likegyldig, prater mye tull, sliter med hukommelsen, ikke lengre ønsker kontakt med familie og slekt, og har blitt sløv med personlig hygiene. Han er forsåvidt klar over at han har et alkoholproblem men mener at dette utelukkende er hans eget problem og ikke skader de rundt han og ønsker derfor ikke hjelp. Utrolig nok har han klart å beholde jobben i alle disse årene. For svært mange år siden var AKAN involvert fordi en av kollegaene hadde sett at han slet, men så lenge han skjøtter jobben sin er det begrenset hva de kan gjøre. I dag har han en annen sjef og andre kollegaer, og ingen av disse har så langt grepet fatt i problemet, selv om jeg er overbevist om at de må merke noe, da han alltid lukter alkohol.

Det er flere år siden jeg innså at han må ønske hjelp selv, men så slutter man jo aldri helt å håpe, og nå er moren min så kjørt at jeg gjerne vil gjøre et siste forsøk på å snu denne forferdelige utviklingen.

Hvilken myndighet har AKAN – hva kan de gjøre – og kan jeg som datter ta kontakt med dem for å engasjere dem?

Jeg er redd for å gjøre vondt verre, at han skal føle seg umyndiggjort dersom jeg kontakter arbeidsplassen hans eller gå enda lengre ned i kjelleren og eventuelt ta livet av seg dersom han skjønner hvor mye han har og fortsatt ødelegger for oss. Problemene bunner slik jeg ser det i store psykiske problemer som følge av mange års bitterhet for ting som har skjedd over 30 år tilbake i tid, og som han ikke har vært i stand til å legge bak seg.

Jeg slites mellom fornuften som sier at jeg ikke kan utgjøre noen forskjell og burde kutte kontakten med han for å slippe belastningen det er å se han ødelegge seg selv, og ønsket om at han skal ta til vett før han går til grunne. Moren min har tidligere skaffet seg annet sted å bo men ble tilfeldigvis alvorlig syk og mistet jobben hun hadde fått på det nye stedet og ble dermed boende. Nå snakker hun igjen om å flytte fra han, og selv om jeg vet at det vil være det beste for henne, er det vanskelig å støtte henne 100 % da jeg vet at det vil gå raskt utforbakke med faren min dersom han blir alene og ikke har noen som kan sørge for at han har rene klær, dusjer og andre ting som er nødvendige for å beholde jobben.
Kvinne

Faren din er heldig som har deg. Du nevner at han har hatt dette problemet i 30 år, noe som er ganske lang tid, og som tyder på at han nok trenger noe hjelp til å endre seg. Men han er den eneste som kan slutte. Du kan ikke slutte for ham. Det at du utrykker hva hans drikking gjør med deg og familien din er hva som kan forventes av deg. Du kan foreslå tiltak for ham om du ønsker. Hvis du vil lese om slike tiltak, kan du gå inn på www.frittsykehusvalg.no og søke på "rus og avhengighet" innen din helesregion. Du ka også ringe Fritt Sykehusvalg og få informasjon om rettigheter, behandlingsplasser, ventetider osv. Nummeret dit er 800 41 004 (0800-1500 man.-fre.) Men det er klart at han må være motivert for å ta i mot hjelp, og for en eventuell plass i rusomsorgen må han henvises av en lege. Når det gjelder AKAN så vil det være riktig av deg å ringe dem om råd. De er de beste på dette området.

Når det gjeder moren din, så trenger nok hun støtte. Dere kan ringe oss eller veiledningsenteret for pårørende for en samtale om dere ønsker.

Nummeret til Akan: 22402800
Veiledningssenteret: 22993490

Legg igjen en kommentar