Jeg har et alkoholproblem.

Jeg skulle ønske jeg våknet opp i morgen UTEN lyst på alkohol. Det var slik jeg tenkte for fem år siden også, da jeg slet med å kutte ut sigarettene. Jeg klarte å slutte å røyke, så noen ganger tror jeg faktisk jeg kan kutte ut det daglige alkoholinntaket også. MEN jeg trenger hjelp til det. Det er bare så vanskelig å be om denne hjelpen. Skulle ønske jeg kunne være like anonym hos fastlegen som jeg er her. Hvis jeg ber legen min om hjelp, så føler jeg at jeg for all fremtid vil være "hun som drikker" – – men jeg er så mye mer enn det. Jeg er
også mor til fire, ektefelle, venn, lærer, student og noen ganger en god samtalepartner. Ingen rundt meg vet at jeg sliter med mitt alkoholforbruk (tror jeg?!), det er godt kamuflert. Men JEG er klar over at jeg har et problem! Tenker ofte at det snart skjer en
katastrofe – – som at jeg skader noen når jeg kjører bil (i bakrus eller med promille fordi jeg ikke har noen god forklaring på at jeg IKKE kan kjøre bil på ettermiddagen). Har!
 en veldig klok venn som jeg tenker at jeg burde snakke med, men er redd for at dette vil skade balansen i forholdet vårt. Jeg ønsker å snakke åpent med noen om at jeg har et alkoholproblem, men samtidig skammer jeg meg over at jeg ikke klarer "å ta meg sammen". Kort sagt, jeg erkjenner at jeg er avhengig av alkohol – men problemet er ikke
satt på dagsorden hverken i familien, på jobb eller i vennekretsen – fordi jeg er en mester i å skjule avhengigheten. Noe som reduserer min livskvalitet – og også min eventuelle medvirkning i andres liv. Jeg planlegger livet mitt (og familiens) ut ifra hvor/når/hvordan jeg kan drikke min vin. Mitt spørsmål blir derfor: Hvordan kan jeg gå frem for å få hjelp uten
å involvere familien? Ja, jeg vet fastlegen har taushetsplikt, men samtidig så er han bare et menneske som bor på et lite sted og jeg vil ikke stemple barn og mann som en del av mitt problem. Det blir så urettferdig, og familien er jo ikke forberedt på at livet mitt er i ferd med å tippe over. Selv er jeg derimot veldig klar over det, og jeg tenker at hvis jeg ikke gjør noe med det nå – – hvilket menneske vil jeg være i fremtiden? Umotivert, handlingslammet og likegyldig? Jeg ønsker jo å være den personen jeg aner bak rødvinsglasset: engasjert, omsorgsfull, med masse arbeidskapasitet, iderik, elskelig, morsom. Tenker ofte at jeg vil bli verdens verste bestemor (alltid sliten, i bakrus eller full) noe som vil skuffe og forundre barna mine som fortsatt ser på meg som en elskelig og klok samtalepartner. Hjelp?  
Kvinne,42.
 

Det er skjelden at et alkoholproblem kan skjules i det uendelige,- før eller siden blir man avslørt. Men mange kan holde forbruket godt skjult lenge. Dersom du ikke føler at du kan henvende deg til din egen fastlege, kan du benytte annen lege, eller du kan kontakte sosialkontoret. De har samme henvisningmulighet som leger. Siden rusbehandling er en del av spesialisthelsetjenesten, må man altså ha henvisning. Du kan også ta kontakt med Anonyme Alkoholikere (81544020) og snakke med andre i liknende situasjon. Eller ta kontakt med nærmeste ruspoliklinikk eller DPS.Og du er selvsagt velkommen til å ringe RUStelefonen 08588 og snakke med en erfaren veileder der.