Har jeg grunn til å være bekymret?

Hei.
Jeg har en samboer (samme alder som meg) som jeg føler drikker for mye. Han synes ikke det selv og mener det ikke er noe problem. Han tar alltid noen øl på fredag og lørdag (og gjerne whiskey) hvis vi sitter hjemme. Hvis han har igjen øl etter helga, så tar han dem i løpet av uka. Han tar da alt fra 2-5/6 halvlitere og det er greit nok. Men hvis vi er borte hos venner drikker han alltid mer og jeg synes han er overstadig full. Ikke på den måten at han er kranglete eller noe sånt, men han blir for full. Jeg har ikke peiling på hvor mye han drikker når han er på byen, men han pleier i alle fall å drikke en 6-pack 0.5 l før han går ut. Når han kommer hjem da er han alltid alt for full. Hvis han våkner i løpet av natten og må på do, så vet han ikke hvor han skal gå hen. Han går på veggen, går i skapet, boden og den slags for å gå på do. Han har aldri faktisk tisset på noen av disse stedene, så jeg vet ikke om han hadde gjort det, men når jeg prater til han så er han helt bortreis t og jeg må følge han inn på do. Dette gjør at jeg ligger på ank hele natten fordi jeg er redd han skal stå opp og gjøre noe. Han går aldri i søvne, så dette har helt klart med alkoholen å gjøre. I kveld ble han kjørt hjem fra byen av en kamerat før midnatt. Kameraten måtte følge han til døra og ringe på. Han lurte til og med på om jeg trengte hjelp til å få han inn. Han drikker aldri i sjul, men han har måttet "reparere", men det er kun et par ganger i løpet av det siste året. Moren hans er tørrlagt alkoholiker, og foreldrene hennes igjen var også alkoholikere. Han har ikke vokst opp med moren, han har bodd hos faren fra han var noen få år gammel. Faren rører ikke alkohol og min samboer begynte å drikke etter myndighetsalder. Selv begynte jeg å drikke når jeg var 15, men nå rører jeg knapt alkohol. Mitt hjem var ikke religiøst eller noe, men det har bare aldri blitt drukket noe særlig der. Så jeg vet ikke om jeg ikke klarer å se hva som er vanlig forbruk.

Jeg har snakket med samboeren min om dette og bedt ham om ikke å drikke seg så sanseløst full hver gang han er ute. Å stoppe når han kjenner at han har fått nok, men det klarer han aldri. Og også kutte ned de gangene vi bare er hjemme, men han er ikke mottakelig. Jeg føler ikke at han er noen alkoholiker, men jeg synes han drikker for mye, og med tanke på genene fra morens side, så er jeg bekymret for fremtiden. Jeg regner med at gj.snittlig forbruk i kr ligger på mellom 1000 og 1500 pr mnd. Av det utgjør jeg ca 500 kr. i året. Har jeg grunn til å være bekymret?
Kvinne, 30 fra Akershus

Dersom din samboer drikker så mye at han ikke kan ta vare på seg selv, drikker han klart for mye. Er enig med deg i at han ikke nødvendigvis er alkoholiker – det er jo et veldig stort ord. Men det er ikke tvil om at alkohol er et tema han burde se nærmere på. Det er grunn til å være bekymret for dette, ikke minst fordi det går utover deg. Om han ikke ser på dette som et problem, så er det faktiske et problem for deg, og det bør du være tydelig på. Det er ingen god situasjon for deg dersom det går ut over din nattesøvn, og du må passe på ham hele tiden når han har drukket. Dette vil nok ikke bli bedre med årene hvis ikke han gjør noe aktivt selv for å endre seg.

Det er viktig at han skjønner at dette tærer på dine krefter, og det er viktig å formidle dette på en måte som gjør at han ikke får ”hetta.” Det er lett for ham å føle at han har hele skylda, det er lett å skamme seg osv., og slike følelser kommer alltid i disse situasjonene. Si til ham at dette er vanskelig for deg og at du skjønner det er vanskelig for ham. I utgangspunktet: ikke konfronter eller ”true” ham med ting. Fortell ham hvordan du opplever situasjonen, hva dine erfaringer og observasjoner er. Selv om han ikke åpner seg og vil snakke, er det viktig at han opplever at du ikke er ute etter å ”ta ham,” men at du ønsker dialog.

Det kunne vært en begynnelse om han hadde vært villig til å stille seg selv spørsmålene: ”hva slags forhold ønsker jeg å ha til alkohol?”, ”hvor mye/ofte ønsker jeg å drikke?” , "kan jeg kutte ut brennevin?", ”hvordan skal jeg skaffe meg en oversikt over mitt forbruk? (man kan føre en dagbok/logg).” Har du prøvd å foreslå aktiviteter  av og til i helgene som ikke innbefatter alkohol?  Det kan også hjelpe for ham å drikke et glass vann eller en kopp kaffe mellom hver enhet alkohol; han vil da bli mindre full, og kanskje selv også oppleve at han får en bedre opplevelse med et lavere inntak. Det beste ville jo være om han selv merket at det faktisk gir en bedre opplevelse å begrense seg.

Det er mulig å kontakte fastlegen, legge frem problemet (gjerne i fellesskap eller din kjæreste alene), og kanskje be om en resept på Antabus (disulfiram). Det går an å ha dette stående til spesielle anledninger hvor det er viktig for dere at han ikke drikker seg full. Hos fastlegen kan man også få en henvisning til et behandlingsopplegg i en eller annen form, gjerne poliklinisk veiledning. Det kan være en hjelp for ham til å begrense bruken. I et slikt opplegg ville han utarbeide en målsetning i fellesskap med en terapeut.