Min samboer har et unaturlig forhold til alkohol som jeg stadig blir mer bekymret over. Han kommer fra en familie der det er mange med alkoholproblemer på både mor og farsiden. Han drikker ikke så mye, men det er måten det skjer på som bekymrer meg. Han drikker i skjul, og har gjort dette i mange år (10-15). Oftest bare en pils eller to- tre. Siste to- tre årene har han stadig brutt nye grenser. Det siste er at han kjøper seg to pils på vei hjem fra jobb, "bøtter" dem innpå i bilen på vei hjem (kun et par hundre meter) og kaster tomgodset i en søppeldunk han passerer. Han har og drukket på kontoret før han går for dagen. Når jeg konfronterer han med det, nekter han. Blir sur, oppfarende, får hodepine osv. Han sier han drikker for å stresse ned og når han føler seg utrygg på hvor han har meg (når vi har kranglet feks…). Vi har to barn. Han sier han har kontroll og vil ordne opp i problemet sitt selv. Sier han ikke har tro på helsevesenet osv…Jeg er veldig usikker på hvem jeg/ vi evt skal ta kontakt med for å få hjelp og hvordan han skal kunne hjelpes…
Fra kvinne, 40 fra Møre og Romsdal

Mannen din innrømmer at han har et problem og det er bra. Støtt ham på dette. Samtidig er det viktig at han skjønner at dette tærer på deres forhold. Og det er viktig å formidle dette på en måte som gjør at han ikke får "hetta." Det er lett for ham å føle at han har hele skylda, det er lett å skamme seg osv., og slike følelser kommer ofte i form av sinne. Si til ham at dette er vanskelig for deg og at du skjønner det er vanskelig for ham. I utgangspunktet: ikke konfronter eller "true" ham med ting. Fortell ham hvordan du opplever situasjonen, hva dine erfaringer og observasjoner er. Dere kan sette dere ned i fellesskap og bli enig om
akseptable kjøreregler for hans alkoholbruk. Selv om han ikke åpner seg og vil snakke, er det viktig at han opplever at du ikke er ute etter å "ta ham," men at du ønsker dialog. Det kunne vært en begynnelse om han hadde vært villig til å stille seg selv spørsmålene: "hva slags forhold ønsker jeg å ha til alkohol?", "hvor mye/ofte ønsker jeg å drikke"? , "hvordan skal jeg skaffe meg en oversikt over mitt forbruk" (feks. dagbok/logg).? Dette kan være spørsmål du kan legge frem for ham. Da trenger man ikke konfrontere, men bare spørre forsiktig om dette er noe han kunne være villig til å snakke om.

Hvor omfattende hans alkoholbruk er avgjør hvorvidt og evt. hvilken hjelp han trenger. Fastlegen, selv om dette er helsevesenet, er en god plass å begynne. Fastlegen kan henvise ham til et tiltak (f.eks. polikliniske samtaler). Fastlegen kan også skrive ut Antabus hvis det kan være en hjelp for ham i pressede situasjoner.
Ellers kan vi anbefale deg i å ta kontakt med veiledningssenteret for pårørende på tlf 22 99 34 40 (man-fre 0900-1500) Ta også gjerne en tlf til oss tlf. 08588. Vi kan gi deg/dere flere tips om behandling osv.

Legg igjen en kommentar