Min mann tåler svært dårlig alkohol og spesielt spritholdig drikke. Han blir overstadig beruset og mister kroppskontroll og hukommelse. Jeg har lagt merke til at han ofte drikker fortere enn alle andre og at han ikke klare å stoppe eller begrense seg når han først har begynt. Dette gjør at jeg er skeptisk hver gang vi er i lag hvor det blir servert alkohol. Rus gjør ham ofte lei seg og trist istedet for glad og fnisete. Han blir spesielt ille når han drikker spritholdig drikke og det er så ille at det går utover forholdet vårt. Han lover bot og bedring og måtehold, men "sprekker" stadig vekk.
Har han en intoleranse eller har han et latent alkoholproblem? Hva bør vi gjøre?
Kvinne fra Oslo.
| Det kan se ut som din mann kan ha en viss intoleranse for brennevin, og man kan godt kalle det et alkoholproblem – ikke minst rett og slett fordi hans alkoholbruk skaper problemer. Slik vi tolker ditt spørsmål, er du interessert i å vite om din mann lider av "alkoholisme" – for å bruke det utttrykket. Forskerne er ikke fullstendig enige om hva en skal kalle alkoholisme, eller en objektiv diagnose. Det finnes imidlertid visse kriterier de fleste kan enes om. Ifølge disse kriteriene foreligger det avhengighet hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder. De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold: De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv: De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren: Ut fra kriteriene over kan du/dere dømme selv i spørsmålet om alkoholisme. Det at en person evt går inn under kategorien "alkoholiker" etter disse kriteriene betyr ikke at han må legges inn eller at alt håp er ute. Men det betyr at alkohol er et tema som det kan være lurt av ham å se nærmere på, ikke minst fordi det påvirker deg også. Men hvordan gjøre dette? Det er jo ingen trylleformularer i slike situasjoner, men vi kan gi deg noen råd om kommunikasjon. Det kunne vært en begynnelse om han hadde vært villig til å stille seg selv spørsmålene: "hva slags forhold ønsker jeg å ha til alkohol"?, "hvor mye/ofte ønsker jeg å drikke"? , "hvordan skal jeg skaffe meg en oversikt over mitt forbruk" (dagbok/logg).? Dette kan være spørsmål du kan legge frem for ham. Da trenger man ikke konfrontere, men bare spørre forsiktig om dette er noe han kunne være villig til å snakke om. Det er mulig å kontakte fastlegen, legge frem problemet (gjerne i fellesskap eller din mann alene), og kanskje be om en resept på Antabus (disulfiram). Det går an å ha dette stående til spesielle anledninger hvor det er viktig for ham å ikke være overstadig beruset. Hvis dere trenger mer hjelp er det spesialisthelsetjenesten som står for rusbehandling i Norge. Hvis din mann feks ønsker et poliklinisk behandlingsopplegg kan han finne det på denne nettsiden For å komme slik behandling trenger man en henvisning fra sin fastlege |
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser