Jeg har hørt at i tillegg til de fysiske skadene man påfører seg av å ta narkotika, er det en annen ting som på mange måter er enda viktigere å tenke på. Og det er at om man bruker narkotika ødelegger man kroppens naturlige evne til å glede seg, og til å føle velbehag. Slik at man til stadighet må bruke et narkotikum for å føle glede. Jeg lurer på i hvor stor grad, og om dette i det hele tatt gjelder for hasj. Er det slik at hasj gjør noe med kroppens naturlige evne til å være glad, eller er farene ved hasj mer det at det er en inngang til sterkere stoffer og så videre?
Mann 18 år, fra Akershus
Man ødelegger nok ikke for alltid evnen til å være glad, men ja den påvirkes. Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.
En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil. Det er også som du sier mye forskning som viser at har du først brutt en grense så er det lettere å bryte flere . Som eksempelvis røyk, alkohol, hasj og videre.