Alkholol og tilbakefall

Jeg har en nær slektning som har hatt problemer med alkohol i mange år. Det sies at han også har prøvd noe slags narkotika også, men dette er rykter og jeg vet ikke om de er sann. Han har vært til avvenning flere ganger, men har falt tilbake igjen hver gang. For en stund siden var han involvert i en ulykke som gjorde at han ikke er i stand til å ha en jobb med fysisk arbeid, og legen vil sykemelde ham 100%. Han har ikke utdannelse til å få noen annen jobb. Jeg er redd for at det blir for lett å ta til flaska igjen når han ikke har noe å gjøre. For tiden er han til avvenning, men har fått beskjed om at dette er siste sjanse, fordi han kan ikke få støtte til flere ganger.

Det som er problemet, er det at han er min samboers slekt, og ikke min. Hadde det vært min slekt, hadde det vært enklere. Det vil virke rart for resten av familien om jeg skulle ha noen særskilt interesse for ham, men likevel klarer jeg ikke å sitte og se på at han har problemer uten å prøve å hjelpe. Jeg kjenner ham ikke godt, og han er mye eldre enn meg, så vi har ikke så mye felles. Jeg regner ikke med noen form for støtte hos noen, fordi de ser på en måte ned på han fordi han ikke klarer å "ta seg sammen". Han har en sønn som er litt yngre enn meg, og vi har greit god kontakt, men vi prater ikke om noe annet enn overfladiske ting.

Det jeg trenger råd til, er hvordan jeg kan merke om han har begynt å falle tilbake. Han ringte meg en kveld ved en feiltakelse, og det var det som ga meg mistanke om at noe er i ferd med å skje. Han var hos en kompis for å feire en bursdag, men han virket veldig surrete, og gjentok seg selv ofte. Først og fremst vil jeg se om jeg finner noen tegn til at han har begynt å drikke igjen. Dersom tegnene blir mange, hvordan kan jeg på en subtil måte fortelle ham at jeg ønsker å være en støtte slik at han unngår å falle tilbake, og få han til å bruke meg til å unngå det? Hvordan kan jeg hjelpe han uten at noen andre enn han vet det? Og helst ikke han heller… Men dersom det ikke nytter og han må få vite hva jeg vil, hvordan skal jeg nærme meg emnet i en samtale? Jeg synes det er fryktelig vanskelig ettersom jeg ikke har verken kunnskap eller erfaring med avhengighet av rus.
Fra kvinne på 21 fra Troms

Hei.

Det er en ganske omfattende sak du forteller om, med mange ulike problemstillinger. Det er veldig gode spørsmål du stiller, og det virker som du har tenkt mye gjennom dette.

Du sier at legen vil sykemelde denne personen 100%. Du sier ikke noe om hvor lenge han evt. vil være sykmeldt, om dette er permanent eller bare for en kortere periode. Har dere – evt. i fellesskap med legen – vært i kontakt med det lokale NAV-kontor? Der kan man jo søke om attføring og/eller jobbsøkerkurs. Dette ville kanskje vært en mulighet for å få til aktiviteter for vedkommende. Du sier at personen er inne til avvenning og at det er siste sjanse. Er han da inne på en døgnplass, er det et poliklinisk opplegg, eller er det her snakk om avrusing?

Det er tydelig at du har en spesiell interesse for denne mannen og at du er redd for at det kan virke litt rart på hans slekt, i og med at dere ikke er i slekt. Men hvis du opplever at dere har litt kontakt, og at du har kontakt med hans sønn, vil det neppe skade å forsøke å hjelpe til som best du kan. Vet ikke om du har prøvd å snakke mad hans sønn om annet enn overfladiske ting, men det kan jo kanskje hjelpe dere alle hvis du prøver å ha en dialog også med hans sønn om problemet. Som du kanskje vet, så er det slik i Norge at folk som skal motta hjelp for rusproblemer må ville det selv. Dere kan derfor egentlig ikke tvinge personen til å gjøre noe. Det beste i slikt tilfeller er dialog og forsøke å få personen til å diskutere mulige løsninger sammen deg/dere.

Så til spørsmålet om tilbakefall. Forskerne skiller mellom "fall" og "tilbakefall." La si en person feks har vært alkoholiker, men sluttet å drikke. La si han har vært edru i seks måneder. Hvis denne personen har én (eller noen få) enkeltstående episode(r) med drikking, vil man kalle dette et fall. Da vil personen gjøre det en gang, eller noen få ganger, men ikke fortsette å drikke mer og mer. Hvis det derimot blir flere og flere fall etter hverandre, kan det hende at det gamle mønsteret
etablerer seg igjen på en slik måte at personen er tilbake i det gamle alkoholiker-mønsteret igjen. I slike tilfeller snakker man om et fullt tilbakefall.

Hvordan og når kan man merke et fall og når merker man at det er et fullt tilbakefall på gang? Dette er vanskelig å svare nøyaktig på. Det er jo en del tegn man kan se etter. Det er feks om personen isolerer seg mye, steller seg mindre, lukter alkohol osv. Feks når han ringte deg og var surrete, så kan jo det taes som et tegn på at han ruset seg. Men det er jo ikke sikkert, og man bør undersøke slike antakelser før man uttaler seg skråsikkert til vedkommende selv eller andre.

Her er noen tegn som kan tyde på at alkoholbruk begynner å bli omfattende (gjelder også andre rusmidler):
1. Personen viser toleranseøkning for stoffet. Dette betyr at en person må ha mer av et stoff for å oppnå den samme virkningen. (Det er kanskje vanskelig for deg å vite noe om dette)
2. Personen viser abstinenssymptomer når han ikke drikker. Det betyr at personen føler seg dårlig, uopplagt og i gjerne psykisk nedfor når han ikke drikker.
3. Personen drikker mer enn han hadde tenkt. Man sier feks at man bare skal ta en øl, og så blir det fem i stedet.
4. Personen ønsker å slutte, men greier det ikke.
5. Personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
6. Bruken fortsetter selv om personen ser at det foreligger betydelige skader.

Dersom tegnene blir mange ønsker du å formidle støtte til ham, sier du. Å nærme seg et slikt emne i en samtale er vanskelig, både for deg og ham. Og du vil gjerne gjøre det på en subtil måte. Men de formuleringene du bruker selv i brevet er jo veldig fine. Du kan si til ham at: "jeg ønsker å være en støtte for deg," "jeg vil gjerne at du bruker meg til å unngå å falle tilbake – er det noe jeg kan bidra med som kan hjelpe deg?" Hvordan hjelpe uten at andre får vite det? Dette er kanskje litt verre, det er vanligvis slik at hvis problemet er stort så kommer det til overflaten. Men det går an å formidle at man ikke er ute etter å sladre, men at man er ute etter å ha en dialog om problemet – så sant personen vil det selv. Et annet råd er også å opprettholde kontakten med hans sønn slik at dere kan støtte hverandre på en måte som kanskje kan være til det beste for personen det gjelder.

Vi anbefaler deg også noen nettsider som du kan kikke på:
www.rustiltak.no gir informasjon om rustiltak i den landsdelen du bor.
www.veiledningssenteret.no kan gi støtte og veiledning til folk i din situasjon.