Min mor ruser seg, hva kan jeg gjøre?

Jeg evt ikke helt hvordan jeg skal begynne men jeg har en mor som ruser seg, dette har hun gjort på og av siden jeg var liten.Det er bl.misbruk av paralgin forte, vival, valium osv, men i det siste begynt å misbruke alkohol også. dette da i perioder hun ikke får tak i tabletter med lege.Dette er svært belastende for meg, har prøvd å hjelp henne hundrevis av ganger men det går bare inn det ene øret og ut det andre.
Samtidigt lyger hun med midt i ansiktet om jeg spør henne, stjelte til og med en flaske vodka fra rommet mitt som jeg hadde kjøpt i utlandet og hadde tenkt å spare.og stjelt øl som jeg har hatt i kjøleskapet, nå har jeg begynt å gjemme alt jeg får på resept hos legen fordi ellers tar hun det,samtidig må jeg gjemme all alkohol jeg måtte ha så det
føles nesten ut som jeg er skapdrikker selv, men jeg drikker nesten ikke i det hele tatt fordi min mor har ødelagt all glede ved alkohol.Det virker og som hun tar alle tabletter hun kommer over, uansett om de skulle ha noen virkning f.eks har hun knasket i seg migrene tabletter som var mine(flere brett)paracet 1grams tabl. en hel boks (slik du får på resept)på en dag eller to osv.har snakket mye med henne og hun virker veldig bestemt på å få hjelp i det ene øyeblikket men i det andre virker det som hun gir faen, eller at hun har nok med sine egne problem og derfor ikke ser hverken behovet  for hjelp og hvor stor belastning hun er for meg. Jeg er eneste pårørende uten søsken og nær familie og er mildt sagt fortvilet. jeg fikk heller aldri ha en normal oppvekst, måtte være mor for moren min fra jeg var 8 og er derfor mildt sagt sliten. plaget av dårlig
samvittighet og føler det er min feil. hadde jeg bare gjort det og det så kanskje hun ikke hadde sprukket denne gangen. Spørsmålet mitt er hvordan kan jeg få hjelp til henne? hun bor midlertidig hos meg, men dette er uholdbart, umulig å finne bolig til henne i nærområdet,hun klarer nesten ikke ta vare på seg selv heller.. tror ikke hun har dusjet på 6 uker eller noe slikt.Jeg makter ikke hjelpe henne, men kanskje andre kan..? i det minste prøve slik at jeg slipper denne fryktelige følelsen. Føler meg mildt sagt revet i to. på den ene siden husker jeg alle gode sidene hennes og  alle"gode"barndomsminner, på den andre siden de vonde opplevelsene mine med hennes misbruk. Når jeg snakket om at hun måtte flytte ut og ga henne opp til flere ultimatum,prøver hun å gi meg dårlig samvittighet ved si at jeg er hard og at jeg ikke kunne hive henne på gata..Jeg er mildt sagt frustrert og sinna, samtidig som jeg
er så lei så lei..Har utviklet depresjon pga dette. kan dere gi meg noen råd og tips om
hva jeg bør gjøre?Jeg vet at det ikke er heroin eller kokain eller noe hun misbruker,
men føler dette er gale nok.men tror det verste er at det ikke virker som min mor får dårlig samvittighet engang over at hun ødelegger livet mitt..
Hilsen fortviletKvinne, 22,  Sogn og Fjordane.

Dette høres ut som en trist og lei situasjon for deg.Vi foreslår at du tar en samtele med din mors fastlege om denne situasjonen, og iallefall informerer ham om hennes tilstand/fungering.
Du kan også ta kontakt med kommunen, sosialkontoret, når det gjelder både bolig, din mors hjelpebehov mm.Informer din mor på forhånd om hva du foretar deg.Dersom hun føler at du går bak ryggen på henne, kan det føre til en enda vanskeligere situasjon dere imellom.
Har du behov for noen å snakke med, kan du ringe RUStelefonen 08588.
Du kan også ta kontakt med Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbruker på telefone 22993490.