En følelse av uro etter hektisk livsstil med festing og stoff

Jeg er en gutt som merker at jeg har et problem jeg ikke hadde regnet med å få. Jeg har vært en ganske sentral person i utelivet i mitt miljø. Miljøet består av mange nære kompiser helt fra barndommen, men selvsagt også mange, mange flere. Har alltid vært en som har hatt mange folk rundt meg og alltid hengt med de "rette" folkene og hatt de "rette" damene i miljøet, uten å egentlig oppsøke noen. Har vel for mange vært en av de "kule" gutta som det er bra å omgås. Høres sikkert helt sykt ut, men sånn er det. Siden jeg var 17-18 år har jeg stort sett levd fra helg til helg. Jeg har en bra utdannelse, og veldig bra og utfordrene jobb med gode betingelser, men det har vært helgene som gjelder. Det gikk først i mye ecstasy og amfetamin, men de siste årene mye kokain og alkohol. Tør ikke tenke på hvor mye penger det har gått med selv om jeg selvsagt hadde svært gode kontakter. Har også røyket hasj daglig de siste 5-6 årene. Så til problemet: Jeg har kuttet så og si helt med alt, og brutt kontakt med veldig mye folk. Er nå 29 år og skikkelig lei hele dritten! Det har jeg egentlig vært i mange år, men det blir en livsstil. Må si at det har vært en helt sinnssyk fet tid, men nå er det nok. Men de fleste andre holder fortsatt festen i gang, og jeg føler at jeg ikke har så mange venner nå fordi jeg er ikke "der" lenger. Veldig uvant for meg. Samtidig så synes jeg ting blir fort kjedelig, er jo vant til et hektisk miljø og at mobilen går varm. Det gjør den ikke lenger. Har jo noen fine kompiser igjen, men de er enten gift eller har barn. Synes det er veldig godt å komme videre i livet, men samtidig føler jeg en uro i kroppen som vil ha fart og spenning. Vil jeg alltid ha den uroen? Prøver å aktivisere meg så mye som mulig med mye trening og div. aktiviteter. Hvis jeg setter meg ned for lenge og kjeder meg, kjenner jeg at det begynner å krible. Sinnssykt slitsomt til tider! Det jeg vel egentlig lurer på er om jeg noen gang blir helt "normal" igjen? Ser ikke for meg selv i et A4 liv…
Mann, 29 år fra Oslo.

Først av alt vil vi påpeke at det står respekt av å bryte med et miljø en føler tilhørighet i, slik du har gjort. Det må ha vært en vanskelig valg, men det var trolig nødvendig for deg i den situasjonen du var i.

Det er vanskelig å avgjøre hvor mye av den uroen du føler nå som skyldes narkotikabruken din, og hvor mye som skyldes en hektisk livsstil. Uansett kan det høres ut som om du ville ha nytte av å snakke med noen om disse problemene. De fire ruspoliklinikkene i Oslo kan for eksempel gi tilbud om samtaleterapi. I så fall må du først ha en henvisning fra en lege. Ønsker du mer informasjon om dette, er du velkommen til å ringe oss i RUStelefonen på 08588. Du kan også ta en titt på Rustiltak.no. Der vil du finne en landsdekkende oversikt over ulike behandlingsalternativer, samt en utfyllende presentasjon av hvert enkelt tiltak (også ruspoliklinikkene i Oslo).

Videre er det, som du påpeker, viktig å ha noe i livet som kan fylle "tomrommet" etter stoffene. Det er imidlertid fullt mulig å ikke leve et "A4-liv" uten å måtte ty til illegale rusmidler.