Sliter med min 6 år yngre bror som har vert rusavhengig i mange år.
Han bor hos meg, men det er til tider veldig vanskelig. Normale
normer
og regler gjelder ikke for ham….
For tiden synes jeg det største problemet er vår mor, hun fornekter
hans tilstand til stadighet, "han er blitt bedre", "han er bra
nå",
"hjelper ikke å kjefte på ham hele tiden". Hun forsvarer han
konstant, og sier ikke et stygt ord om ham, I det lange klp er hun
blind og hennes fornektelse hjelper ikke ham heller.
Idag ble det nok til meg, og jeg kastet ham ut. Det er grufult vondt,
men etter flere år er jeg bare nødt til å sette grenser for hva jeg
skal tåle. Min mor er jo selvfølgelig forferdet over min reaksjon og
mener jeg gjør det bare verre. Det er mulig, men jeg har et liv selv
også som jeg må ta hensyn til.
Det jeg trenger er informasjon til henne, der det eventuelt er snakk
om foreldres fornektelse, hun forstår det ikke selv. Og hva jeg sier
hjelper ikke, så kan dere gi meg en link eller informasjon om temeaet
er jeg taknemlig.
Hans rusproblemer er ikke mitt største problem nå, det er hennes
fornektelse, jeg føler at jeg må dra lasset alene her….Mann 30 år.
Støtter deg i din handling ovenfor din bror. Det er riktig og viktig
at du setter grenser for deg selv. Ser at mor trenger hjelp i forhold
til sin fornektelse, og å erkjenne din brors rusproblem.
Vil anbefale henne å ringe oss 08588 og/eller Veiledningssenteret for
pårørende på telefon 22993490 (0900-1500). Hun vil her kunne få
veiledning i foreldrerollen, i å sette grenser og å stille krav til
din bror. Og slik som du beskriver din brors atferd, høres det ut som han
trenger hjelp.
Rustelefonen kan gi informasjon om hvor han kan søke hjelp.evt.