En vanskelig tid på to til tre år med personlighetsforandring, stagnasjon om ikke tilbakegang.
Kuliminerer med at vedkomne etter press legger kortene på bordet. Samtidig som vedkomne har sluttet helt eller "nesten helt" har vi nå 1 møte pr uke der problemet angripes. Nå skal vi skrive kontrakt om avhold. Råd?
Mann på 24 år fra Akershus
Det er aldri lett å ha en relasjon til noen som sliter med avhengighetsproblematikk, og særlig når dette er skjult og/eller ikke anerkjent som et problem. Her høres det ut for at dere har hatt endel av denne prosessen og er kommet så langt at han/hun har "tilstått" og vil gjøre noe med saken. Det er veldig bra at dere stiller opp for han/hun og gir støtte og hjelp i denne prosessen.
Det er vanskelig å gi konkrete råd i denne saken da vi har svært få opplysninger å ta utgangspunkt i. Men å et generelt grunnlag vil vi gi følgende råd:
– vær oppmerksom på at motivasjonen for endring må være hos misbrukeren selv, det holder ikke om alle rundt er motivert for endring om ikke han/hun er det
– å "tilstå" noe under press er ikke det samme som å anerkjenne at man har et problem og å se at man trenger hjelp for å gjøre noe med det.
– det er lurt å ha en prosess i den kommunikasjonen man har rundt forståelsen av problemet/avhengigheten, slik at denne munner ut i en felles forståelse av situasjonen.
– gi misbrukeren rom for å komme fram til konklusjonene selv – uten press.
– det kan være svært nyttig å få/ta imot profesjonell hjelp både for misbrukeren, men også for dere som er rundt.
Vi kan anbefale Veiledningssenteret som gir veiledning på telefon (22 99 34 90) til pårørende av rusmisbrukere fra hele landet. De tilbyr også individuelle timeavtaler med oppfølging, samt tilbud om deltakelse i pårørendegrupper. Tilbudet er fortrinnsvis rettet mot pårørende i Oslo og Akershus. Både du/dere og vedkommende er også velkommen til å ringe oss på RUStelefonen 08588 om dere vil drøfte saken nærmere.