Råd til pårørende

En vanskelig tid på to til tre år med personlighetsforandring, stagnasjon om ikke tilbakegang kulminerer med at vedkomne etter press legger kortene på bordet. Samtidig som vedkomne har sluttet helt, eller "nesten helt" har vi nå ett møte pr. uke der problemet angripes. Nå skal vi skrive kontrakt om avhold. Råd?
Mann, 24 år fra Akershus.

Det er aldri lett å være pårørende/venn til noen som sliter med avhengighets-problematikk, og særlig når dette er skjult og/eller ikke anerkjent som et problem. Her høres det ut som at dere har vært en del av denne prosessen, og er kommet så langt at han/hun nå har "tilstått" og vil gjøre noe med saken. Det er veldig bra at dere stiller opp for han/hun og gir støtte og hjelp i denne prosessen.

Det er vanskelig å gi konkrete råd i denne saken da vi har svært få opplysninger å ta utgangspunkt i. Men på et generelt grunnlag kan vi anbefale følgende:

– Vær oppmerksom på at motivasjonen for endring må være hos den som har rusproblemet. Det holder ikke om alle rundt er motivert for endring om ikke han/hun er det.

– Å "tilstå" noe under press, er ikke det samme som å anerkjenne at man har et problem, og å se at man trenger hjelp for å gjøre noe med det. Det er viktig å ha en god dialog med den det gjelder, og det aller beste er om personen selv trekker konklusjonen om at noe må gjøres.

– Det kan være svært nyttig å få/ta imot profesjonell hjelp. Dette gjelder både den som har et rusproblem, men også dere som står rundt. Under Hvor kan man søke hjelp? her på vår hjemmeside, kommer vi med en del anbefalinger det er verdt å ta en nærmere titt på. Og både du, og den som har et rusproblem, er selvfølgelig velkomne til å ringe RUStelefonen (08588), om dere ønsker å snakke med en av våre veiledere.