Mange rusmidler blir brukt i løpet av russetiden, men noen er likevel mer vanlige enn andre. Her kan du lese om de aller vanligste – om hvordan de virker, og hva som er viktig å passe på.
Hvis du vil lese mer, eller du lurer på noen andre rusmidler, se gjerne våre Faktasider om rusmidler, eller kontakt oss for en samtale.
Alkohol
Alkohol er helt klart det mest brukte rusmiddelet under russefeiringen.
Den typiske effekten av alkohol er at du føler deg mer oppstemt og i et lettere humør. Du føler deg ofte mer avslappet, og mindre kritisk til hva du sier eller gjør.
Samtidig opplever de fleste at koordinasjonen og selvbeherskelsen svekkes etter hvert som promillen blir høyere. Ved større inntak kan alkohol ha en sløvende virkning.
Om du skal drikke alkohol så husk:
- Drikk sakte, og forsøk å holde deg til drikkevarer med en lavere volumprosent alkohol (f.eks. øl/cider fremfor brennevin).
- Alkohol virker dehydrerende, det vil si at det gir væsketap. Derfor må du passe på at du også får i deg alkoholfri væske når du drikker alkohol. Det er også lurt å spise godt på forhånd, og underveis i løpet av dagen.
- Planlegg på forhånd hvor mye du ønsker å drikke, og forsøk å holde deg til dette. Dette er kanskje lettere hvis du allierer deg med noen?
- Shotting bør unngås.
- Unngå samtidig bruk med andre rusmidler. Vær særlig forsiktig med andre rusmidler som virker sløvende.
Følger du disse rådene kan du få en mer kontrollert promille. Dette øker sannsynligheten for at opplevelsen blir god heller enn dårlig.
NB! Tidligere har det oppstått tilfeller av hjernehinnebetennelse i forbindelse med russeferingen. Det er viktig å unngå smitte – del aldri flaske med noen andre. Dersom du eller noen andre opplever urovekkende symptomer, ta kontakt med helsepersonell.
Se gjerne vår app Drikkevett, som kan være et nyttig hjelpemiddel under russetiden.
Cannabis
Cannabis er det nest mest brukte rusmiddelet i Norge (etter alkohol). Rusvirkningen kan beskrives som beroligende og svakt hallusinogen.
Mange opplever følelser av velvære, økt tankevirksomhet, lattermildhet, økt matlyst og forsterkede sanseinntrykk. Noen opplever også ubehagelige effekter som angst, forvirring og kvalme.
Om du skal bruke cannabis så husk:
- Hold deg til en forsiktig mengde. Husk at styrkegraden kan variere en del – noen cannabisprodukter har et høyt THC-innhold.
- Hvis du ikke har så mye erfaring med cannabis fra før, kan ofte et lavt inntak være mer enn nok. Føl deg fram, og ikke røyk mer før det første inntaket har oppnådd full virkning. Rusvirkningen inntreffer vanligvis noen minutter etter røyking, og vil være på maks etter omtrent en halvtime.
- Vær forsiktig med samtidig bruk av alkohol. Alkohol og cannabis kan til en viss grad forsterke hverandre, og du risikerer en overdrevent kraftig ruseffekt. Risikoen for kvalme øker også ved denne kombinasjonen.
- Noen kan oppleve kvalme og svimmelhet når de røyker cannabis, og da kan det være nyttig å innta noe sukkerholdig. Frisk luft kan være lurt, samt mat og drikke generelt.
- Hvis du skulle oppleve psykisk ubehag, for eksempel angst, forvirring, paranoia – gjør en miljøforandring. Gå et annet sted, snakk med noen du føler deg trygg på, hør på en annen musikk o.l. Husk at rusvirkningen vil gå over.
- Dersom noen du kjenner opplever psykisk ubehag; snakk rolig med dem, og forsøk å skape en trygg, rolig og positiv atmosfære rundt dem. Vurder om helsepersonell bør kontaktes.
Kokain
Kokain er et sentralstimulerende stoff som utvinnes av bladene på kokabusken.
Kokain gir en rask og intens, men kortvarig rus, som normalt varer fra 15 til 60 minutter. Rusvirkningen inntreffer raskt etter inntak. Mange opplever å føle seg mer våken og energisk, samt å bli mer pratsom. Mange får også en følelse av økt selvtillit og økt mental kapasitet.
På grunn av den korte virketiden er det mange som velger å ta gjentatte doser etter hverandre.
Om du skal bruke kokain så husk:
- Vær nøye og forsiktig med doseringen! For å være på den sikre siden, bør du heller innta en litt for lav enn en litt for høy dose. Dette gjelder særlig for uerfarne brukere.
- Prøv også å være obs på den totale mengden du inntar, i løpet av én rusepisode. Kort sagt: Jo høyere mengde, desto høyere risiko for bivirkninger, skader eller ubehagelige ettervirkninger.
- Test stoffet! Generelt er det en fordel å få stoffet testet før eventuell bruk, da kokain noen ganger helt eller delvis kan være blandet ut med andre, mer skadelige stoffer. Slike test kits kan bestilles fra private aktører. Merk at kvaliteten på, og nøyaktigheten av, disse kan variere.
Det er også mulig å få tatt en rusmiddelanalyse i forkant av bruk, les mer om det på Rusopplysningens hjemmesider. - Blanding av kokain og alkohol bør unngås. Dette kan bl.a. øke risikoen for forvirring og uro. Noen opplever å bli mer aggressive av kokain, og alkohol demper impulskontrollen. I kombinasjon kan dette skape økt risiko for voldsepisoder.
I tillegg vil du merke mindre rusvirkning av alkohol dersom du er påvirket av kokain. Dette kan resultere i at du drikker mer alkohol enn du egentlig tåler. Derfor opplever noen å plutselig kjenne seg i overkant kraftig alkoholpåvirket idet virkningen av kokainet går over.
MDMA
Rusvirkningen av MDMA kan beskrives som oppkvikkende og hallusinogen. Lykkefølelse, forsterkede eller forvridde sanseinntrykk, økt følelsesmessig åpenhet og økt energinivå er ganske vanlig. Noen opplever også ubehagelige effekter som angst, forvirring og kvalme. I høye doser kan MDMA gi alvorlige skader.
Effekten kommer vanligvis rundt en halvtime etter inntak, men noen ganger tar det lengre tid. Rusen varer vanligvis rundt 4-6 timer, avhengig av dose.
MDMA finnes i ulike varianter, og har bl.a. kallenavn som Ecstasy, Molly eller knips.
Om du skal bruke MDMA så husk:
- Vær nøye med størrelsen på dosen. Risikoen for alvorlige bivirkninger øker desto mer du tar. Det er bedre å være forsiktig, og heller ta litt for lite enn litt for mye. En vanlig brukerdose ligger omkring 50-150 mg., men her er det viktig å ta hensyn til din kroppsbygning, hvor mye erfaring du har, hvor du befinner deg, samt hvor rent eller utblandet stoffet er.
- Vær tålmodig! Hvis du ikke kjenner noen rusvirkning etter inntak, bør du vente god tid før du eventuelt vurderer å ta en ny dose. Dette er fordi rusvirkningen av MDMA noen ganger kan ta litt tid før den inntreffer, vanligvis 30-60 minutter, men noen ganger så lenge som 2 timer. Dersom du inntar en eventuell ny dose for tidlig, risikerer du å få en alt for kraftig opplevelse.
- Drikk væske! MDMA virker dehydrerende, og på fest kan aktivitetsnivået bli høyt. Denne kombinasjonen gir en risiko for dehydrering, noe som i verste fall kan være alvorlig. For å unngå dette er det viktig å tilføre væske til kroppen med jevne mellomrom. Gjerne kjølig mineralvann. Unngå samtidig bruk av alkohol og MDMA, da alkohol også virker dehydrerende.
- Vær oppmerksom på din kroppstemperatur! Overoppheting er en annen bivirkning av MDMA som i verste fall kan være alvorlig. Dersom du opplever at du blir veldig varm; kjøl deg ned, f.eks. med kaldt vann.
- Noen opplever følelser av depresjon og tomhet i tiden etter MDMA-bruk. Særlig hvis dosene er høye.
Dette handler bl.a. om at hjernen trenger tid for å gjenopprette balansen av signalstoffer som serotonin, dopamin og noradrenalin. Hvor lang tid dette tar, er svært individuelt. - Hvis du opplever psykisk ubehag – gjør en miljøforandring. MDMA er et rusmiddel som vanligvis gir en positiv sinnsstemning, men noen opplever likevel en motsatt effekt. Dette kan f.eks. være angst, forvirring og paranoia. Skulle du oppleve at MDMA-rusen er psykisk ubehagelig, forsøk å endre dine omgivelser/miljø. Gå et annet sted, snakk med noen du føler deg trygg på, hør på en annen musikk o.l. Husk at rusvirkningen vil gå over. Vurder om helsepersonell bør kontaktes.
- Aldri innta MDMA med mindre du vet 100 % sikkert at det faktisk er MDMA du inntar. Det er mulig å bestille test kits via nett, for å sjekke at stoffet faktisk inneholder hva det er ment å inneholde. Det kan tenkes at slike test kits også er tilgjengelige på området der russetreffet holdes.
- Dersom du eller noen andre opplever overdosesymptomer, kontakt medisinsk hjelp umiddelbart. Husk at helsepersonell har taushetsplikt, også hva gjelder bruk av illegale rusmidler. Fortell om hva og hvor mye vedkommende har tatt.
Ketamin
Virkningen av ketamin kommer an på hvor mye du tar og hvordan du tar det. I små mengder kan du føle deg avslappet, selv om kroppen blir mer aktiv, og du tenker mindre kritisk og handler mer spontant.
Når dosen øker, blir opplevelsene sterkere. Tankene kan bli rare, sanser kan føles feil, og det kan være vanskelig å snakke eller bevege seg normalt. Noen opplever at de «forlater kroppen» og ser alt litt utenfra.
I svært høye doser kan du risikere en mer total blackout, at du mister evnen til å kontrollere kroppen, og lignende.
Rusen varer vanligvis 1–2 timer.
Om du skal bruke ketamin så husk:
- Start med en lav dose. Styrken kan variere. En for stor dose kan bli skremmende og gjøre deg ute av stand til å ta vare på deg selv.
- Ikke bruk ketamin sammen med dempende stoffer, som alkohol, GHB eller opioider. Kombinasjonen kan bli livsfarlig fordi pust og bevissthet kan dempes kraftig. Alkohol kan også gjøre at du slurver med doseringen og glemmer å være forsiktig.
- Vent med å ta mer. Effekten kan komme forsinket, spesielt hvis du svelger det.
- Unngå å stå eller gå om du er veldig påvirket. Ketamin gir dårlig balanse og øker risikoen for at du faller og skader deg.
- Bruk ketamin i trygge omgivelser og med folk du stoler på. En feildosering kan gjøre deg ute av stand til å ta vare på deg selv. Da er det greit å ha noen som kan passe på deg, og om nødvendig kontakte lege.
Hva gjør du hvis noen kollapser etter bruk av ketamin?
- Ring 113 med en gang – Få profesjonell hjelp raskt.
- Sjekk pust og puls
– Puster personen? Legg i stabilt sideleie.
– Puster ikke? Start hjerte- og lungeredning og få veiledning fra 113.
- Ikke gi drikke til en bevisstløs person – det kan føre til kvelning.
- Informer helsepersonell: Fortell hva personen har tatt – om du ikke vet så beskriv symptomene.
- Ikke gå fra personen: Selv om situasjonen kan føles skummel, er det viktigste å skaffe hjelp. Helsepersonell har taushetsplikt.
Det er alltid bedre å ringe 113 én gang for mye enn én gang for lite!
Lystgass
Lystgass er en fargeløs gass med svak, søtlig lukt og smak. Når man puster den inn, kan den gi en kort rus med latter, svimmelhet, en lett «bedøvet» følelse eller en følelse av lykke/eufori.
Lystgass gir en kort rus som varer mens du puster inn gassen – vanligvis bare et par minutter. Du merker effekten nesten med én gang, og for de fleste er rusen helt over etter rundt fem minutter.
Selv om rusen er kortvarig, kan lystgass føre til flere bivirkninger og farlige situasjoner – særlig ved gjentatt bruk, store mengder eller brukt på feil måte. Lystgass har mange mulige bivirkninger – disse er som regel ubehagelige, men går over av seg selv. Derimot er det noen andre og mer alvorlige skader du risikerer, dersom du bruker lystgass – for eksempel oksygenmangel, frostskader, skader på lungene, eller ulykker som følge av svekket koordinasjon.
Om du skal bruke lystgass så husk:
- Bruk aldri lystgass alene. Ha alltid noen til stede som er edru og kan hjelpe hvis noe går galt.
- Sitt eller ligg under bruk. Du kan miste balansen eller besvime, og da er det lett å skade seg.
- Pust inn vanlig luft mellom hver ballong for å unngå oksygenmangel.
- Sørg for at patronen faktisk inneholder lystgass (N₂O), og ikke en annen gass som kan være farligere.
- Pust aldri inn gass direkte fra patron eller tank. Det kan gi alvorlige frostskader eller skade lungene på grunn av trykket.
- Ikke bruk masker eller plastposer over hodet. Hvis du besvimer, får du ikke fjernet det, og det kan være livsfarlig.
- Ikke bruk lystgass i små, lukkede rom, som biler eller rom uten god lufting. Du risikerer oksygenmangel og bevisstløshet.
- Unngå å blande lystgass med alkohol eller andre dempende stoffer. Det gjør bruken farligere og reduserer dømmekraften.
- Ikke kjør, sykle eller bruk maskiner rett etter bruk. Reaksjonsevne og konsentrasjon kan være nedsatt.
- Unngå røyking og åpen flamme under og rett etter bruk. Lystgass kan øke brannfaren.
- Kontakt lege hvis du merker prikking, nummenhet, muskelsvakhet, pustevansker eller andre uvanlige symptomer.
LSD, fleinsopp og øvrige hallusinogener
Hallusinogene rusmidler gir en mild til kraftig endring i bevissthetstilstand, forsterkede eller forvridde sanseinntrykk, og ideelt sett en følelse av eufori og velvære.
De vanligste hallusinogene stoffene i Norge er LSD og fleinsopp. Hvordan rusen oppleves varierer fra person til person, og avhenger mye av din sinnsstemning og dine omgivelser der og da.
Dersom du ikke har noen erfaring med hallusinogener fra før, er kanskje ikke en russefest det ideelle stedet for å prøve hallusinogener for første gang. Dette er mest fordi rusen noen ganger oppleves som ganske overveldende, noe som kan forsterkes i kaotiske omgivelser.
Om du skal bruke hallusinogener så husk:
- Hold deg til en forsiktig mengde. Gjør deg kjent med hva som er anbefalt brukerdose for det aktuelle rusmiddelet, og ikke overstig dette. Hvis det er første gang bør du helst også ligge litt lavere enn en vanlig brukerdose.
Husk at mange hallusinogener bruker lang tid etter inntak før virkningen inntreffer. Noen ganger kan det ta en time eller mer før virkningen inntreffer og når maksnivået. - Vær alltid sammen med folk du kjenner godt og er trygg på. Du bør helst være sammen med noen som har erfaring med hallusinogener. Det beste er om vedkommende er edru (og dermed har en mer «normal» dømmekraft).
- Aldri innta hallusinogener med mindre du vet helt sikkert at det faktisk er det aktuelle hallusinogenet du inntar. Det er mulig å bestille test kits via nett, for å sjekke at stoffet faktisk inneholder hva det er ment å inneholde.
Det kan tenkes at test kits også er tilgjengelige på området der russetreffet holdes. Du kan også teste stoffet ditt ved Rusopplysningens analysetjeneste. - Hvis du opplever psykisk ubehag – gjør en miljøforandring. hallusinogener er en type rusmiddel som vanligvis gir en positiv sinnsstemning, men noen opplever likevel en motsatt effekt. Dette kan f.eks. være angst, forvirring og paranoia.
Skulle du oppleve at rusen er psykisk ubehagelig, forsøk å endre dine omgivelser/miljø. Gå et annet sted, snakk med noen du føler deg trygg på, hør på en annen musikk o.l. Husk at rusvirkningen vil gå over. Vurder om helsepersonell bør kontaktes.
Generell skadereduksjon:
- Husk at du fort kan bli dårlig hvis du blander rusmidler eller overdriver bruken.
- Innta aldri noe du ikke vet hva inneholder. Hvis du har bestemt deg for å prøve rusmidler av usikkert opphav, informer noen i følget om det. Det er mulig å bestille test kits via nett, for å sjekke at stoffet faktisk inneholder hva det er ment å inneholde.
Det er også mulig å få tatt en rusmiddelanalyse i forkant av bruk, les mer om det på Rusopplysningens hjemmesider.
- Noen rusmidler og noen blandinger kan gi økt risiko for overdose. Hvis du vurderer å bruke et rusmiddel (eller flere) – les deg godt opp på dem på forhånd, for å redusere risikoen.
- Vær oppmerksom på at noen rusmidler trenger tid før de gir noen virkninger. Vær tålmodig og ikke ta mer før det har gått noen timer, slik kan du unngå overdose eller overdrevent kraftig ruseffekt.
- Ha jevnt mat- og drikkeinntak, det gjør at du reduserer risiko for å bli syk, samt at det kan øke toleransen for rus.
- Pass på hverandre! Hvis du ser at noen er kraftig beruset, prøv å unngå at de overlates til seg selv.
- Ikke vær redd for å tilkalle ambulanse eller annet helsepersonell hvis det er akutt behov. Husk at helsepersonell har taushetsplikt.
- NB! Vær forsiktig med å blande rusmidler, og aldri innta et stoff du ikke vet sikkert hva er!
Vi fraråder spesielt bruk av GHB da dette er et stoff som kan ha veldig høy risiko ved bruk, og som er veldig vanskelig å dosere sikkert.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser