Tips til foreldre – studiestart

Mange synes det er vanskelig å snakke med ungdommen sin om rusmidler. Og mange synes det er litt ekstra skummelt når ungdommen skal flytte for seg selv – kanskje for første gang? Vi har laget noen punkter som kan være et godt utgangspunkt for en fin samtale.

1. Forberedelser og målsetning.

Ta deg god tid og prøv å være naturlig. Prøv å legge til rette for at det blir en god samtale, og ikke et forhør der du spyr ut spørsmål, eller et foredrag der du skal informere ungdommen din. Det kan være fint å stille åpne spørsmål, og prøve å reflektere sammen – uten noen tydelig agenda. Spørsmål som «Hva tenker du om..?» eller «Hvordan ser du for deg..?» kan være gode utgangspunkt her.

2. Hold positivt fokus.

Fortell gjerne om hvorfor du føler dere bør ha denne samtalen. Men hold fokus på at studietiden er en spennende tid, og at du ikke ønsker å ødelegge moroa.

3. Vis interesse.

Spør gjerne om hvilke planer ungdommen har for studiestart og studietiden.

4.  Litt alvor skader ikke.

Mange ungdom gir uttrykk for at de vet mye om rusmidler. Kanskje stemmer det også. Men hvor mye vet de egentlig? Hva vet de f.eks. om mulig risiko ved et bestemt stoff? Hva vet de om grensa mellom en mer og en mindre trygg dose? Hva vet de om mulige interaksjoner med andre rusmidler? Hva vet de om håndtering av overdoser og forgiftning? Dette kan være fine utgangspunkt for en samtale, uten at noen trenger å sitte på «fasiten». Poenget er å reflektere sammen, og bli bevisst på risikoen som noen ganger finnes.

5. «Ungdommen din».

Selv om vi skriver «ungdommen din», er det i realiteten ofte snakk om selvstendige, myndige, unge voksne. Du har ofte mindre og mindre kontroll over valgene de tar, og mindre og mindre innsyn i hva som foregår i livene deres. Derfor er det også lurt å prøve å skape et klima hvor «ungdommen din» føler de kan komme til deg med hva som helst, når som helst – uten at det straffer seg for dem. Hvis de forventer styr, kjeft og konsekvenser bare ved å være ærlige, føles det ofte like greit for dem å ikke si noe overhodet.