Rusmidler og studiestart

Mange ulike rusmidler blir brukt i løpet av studietiden. Noen er likevel mer vanlige enn andre. Her kan du lese om de aller vanligste – om hvordan de virker, og hva som er viktig å passe på.

Hvis du vil lese mer, eller du lurer på noen andre rusmidler, se gjerne våre Faktasider om rusmidler, eller kontakt oss for en samtale.

Alkohol

Alkohol er det klart mest brukte rusmiddelet i forbindelse med studiestart, og gjennom studietiden for øvrig.

Den typiske rusvirkningen av alkohol er at du blir mer oppstemt og i et lettere humør. Samtidig blir du også mindre kritisk og mer impulsiv.

Kort sagt – jo mer du drikker, eller jo fortere du drikker, eller jo sterkere alkoholdrikk du drikker, desto kraftigere blir også effekten. Og jo høyere promillen blir, desto vanskeligere kan det være å begrense drikkingen videre. Dette er viktig å ta hensyn til, sånn at du unngår å bli overdrevent beruset.

Om du skal drikke alkohol så husk:

Drikk sakte, og forsøk å holde deg til drikkevarer med en lav volumprosent alkohol (f.eks. øl/cider fremfor vin og brennevin). Planlegg på forhånd hvor mye du ønsker å drikke, og forsøk å holde deg til dette. Dette er lettere hvis du allierer deg med noen, for å unngå at planen sklir ut når du først har begynt å drikke.
Alkohol virker dehydrerende og gir væsketap. Derfor må du passe på at du får i deg nok alkoholfri væske når du drikker alkohol.
Det er lurt å spise godt på forhånd, og underveis i løpet av dagen.
Husk at koordinasjon og balanse svekkes i takt med en økende promille. Alkohol har gjerne en sløvende virkning, særlig ved større inntak. Dømmekraften svekkes, og mange opplever at de sier eller gjør ting de angrer på i ettertid.
Husk også at det kan være økt risiko forbundet med å blande alkohol med andre rusmidler. Samtidig bruk bør helst unngås helt. Om du likevel blander – vær ekstra forsiktig med mengden. Husk at ulike rusmidler har ulik virketid. Vær ekstra forsiktig med samtidig bruk av andre, sløvende stoffer.

Regelmessig bruk av alkohol:

Noen opplever at alkoholforbruket øker i løpet av studietiden. Drikkingen blir gradvis mer regelmessig, og kan strekke seg utover ukedagene – ikke kun til helg eller fest. Hvis den totale mengden alkohol øker, kan det bety at du bør være oppmerksom på visse ting.

Risiko for å utvikle avhengighet øker ved regelmessig bruk over tid. Prøv å begrense hvor mye og hvor ofte du drikker.

Alkohol gir som regel dårligere søvn, og hvis du drikker regelmessig, opplever du også mer regelmessig dårlig søvn. Dette igjen kan ha negativ innvirkning på hvordan du presterer i løpet av studietiden. Fokus og konsentrasjonsevne blir betydelig redusert ved utilstrekkelig søvn.

Risiko for helseskader øker hvis du drikker ofte eller mye.

Cannabis

Cannabis er det mest brukte rusmiddelet etter alkohol, både i Norge og i de fleste andre land i verden. Rusvirkningen kan beskrives som beroligende og svakt hallusinogen.

Mange opplever følelser av velvære, økt tankevirksomhet, lattermildhet, økt matlyst og forsterkede sanseinntrykk. For andre kan rusen også oppleves som ubehagelig, f.eks. i form av angst, uro og forvirring. 

Vær oppmerksom på at inntaksmåte kan påvirke rusopplevelsen. Vaping kan lett gi høye konsentrasjoner av THC i blod (dvs. kraftigere effekt). Det er derfor viktig å dosere deretter.

Om du skal bruke cannabis så husk:

Ikke overdriv mengden. Hvis du ikke har så mye erfaring med cannabis fra før, kan ofte et lavt inntak være mer enn nok. Føl deg fram, og ikke ta mer før du har oppnådd full virkning. Rusvirkningen kommer vanligvis noen minutter etter røyking, og vil være på sitt maksnivå etter omtrent en halvtime. Effekten går som regel over etter rundt 3-5 timer, avhengig av mengde og styrkegrad.
Hvis du inntar cannabis ved å spise eller drikke det, er det viktig å huske at virkningen noen ganger blir sterkere, og kommer senere enn om du røyker det. Ofte kan det ta en time eller mer. Vent derfor tilstrekkelig lenge før du eventuelt inntar mer.
Unngå å kjøpe eller ta imot cannabisprodukter fra kilder du ikke kjenner eller stoler på. Du er ikke alltid garantert at det du får faktisk er cannabis. Du vet ikke alltid hvilken styrkegrad produktet har heller.
Vær forsiktig med samtidig bruk av alkohol. Ved samtidig bruk er det en sjanse for at rusvirkningen av alkoholen, cannabisen eller begge vil oppleves som ekstra kraftig. Risikoen for kvalme øker også ved denne kombinasjonen.
Hvis du skulle bli kvalm/svimmel; innta noe sukkerholdig. Noen opplever kvalme og svimmelhet når de bruker cannabis, og da kan det hjelpe å innta noe sukkerholdig. Frisk luft er også lurt, samt ro, mat og drikke generelt.
Hvis du skulle oppleve psykisk ubehag; gjør en miljøforandring. Selv om mange opplever cannabisrusen som positiv, kan noen oppleve psykisk ubehag når de bruker cannabis. Dette kan f.eks. være i form av angst, forvirring og paranoia. Skulle du oppleve at cannabisrusen gir psykisk ubehag, prøv å endre på omgivelsene dine der og da. Gå et annet sted, snakk med noen du føler deg trygg på, hør på en annen musikk eller lignende. Husk at rusvirkningen vil gå over.
Dersom noen du kjenner opplever psykisk ubehag; snakk rolig med dem, og prøv å skape en trygg, rolig og positiv atmosfære rundt dem. Minn dem på at det bare er effekten av et rusmiddel de opplever, og at denne vil gå over. Om mulig, følg dem til litt mer rolige omgivelser. Vurder om helsepersonell bør kontaktes.

Regelmessig bruk av cannabis:

Noen opplever at forbruket øker i løpet av studietiden. Bruken blir gradvis mer regelmessig, og kan strekke seg utover ukedagene – ikke kun til helg eller fest. Hvis den totale mengden cannabis øker, kan det bety at du bør være oppmerksom på visse ting.

Risiko for å utvikle avhengighet øker ved regelmessig bruk over tid. Prøv å begrense hvor mye og hvor ofte du bruker.
Hyppig bruk kan gi redusert konsentrasjon og hukommelse.

Cannabis gir som regel dårligere søvnkvalitet, og hvis du bruker cannabis regelmessig, opplever du også mer regelmessig dårlig søvn. Dette igjen kan ha negativ innvirkning på hvordan du presterer i løpet av studietiden.

Risiko for helseskader øker hvis du bruker ofte eller mye.

Kokain

Bruken av kokain har hatt en oppsving de siste årene, særlig blant unge og unge voksne.

Rusvirkningen kan beskrives som oppkvikkende, og gir en følelse av økt energi, økt selvtillit og generell velvære. Effekten inntreffer raskt og er forholdsvis kortvarig, typisk rundt 15-60 minutter, avhengig av inntatt mengde og stoffets renhet. Sånn sett er det også ganske vanlig med gjentatte inntak etter hverandre.

Om du skal bruke kokain så husk:

Vær nøye og forsiktig med doseringen. For å være på den sikre siden, ta heller en litt for lav enn en litt for høy dose. Dette gjelder særlig for uerfarne brukere.
Få nok søvn. Kokain kan redusere hvor mye søvnbehov du føler. Kanskje føler du at du kan være våken mye lengre enn ellers – særlig ved gjentatte inntak. Men kroppen har også behov for hvile og restitusjon.
Få nok næring! Kokain reduserer også sultfølelsen. Men kroppen trenger mat – sørg for at du spiser tilstrekkelig, selv om du ikke føler deg sulten. Sørg for å få i deg tilstrekkelig med (alkoholfri) væske også.
Unngå å kjøpe eller ta imot kokain fra kilder du ikke kjenner eller stoler på. Du er ikke alltid garantert at det du får faktisk er kokain. Du vet ikke alltid hvilken styrkegrad kokainet har heller.
Få stoffet testet! Generelt er det en fordel å få stoffet testet før eventuell bruk, da kokain noen ganger helt eller delvis kan være blandet ut med andre, mer skadelige stoffer. Noen nettbutikker tilbyr test kits, og noen laboratorier i Norge tilbyr analyse av rusmidler.

For øvrig: Noen bruker kokain som et hjelpemiddel for å kunne drikke mer alkohol. Kokain og alkohol har på mange måter motsatt effekt fra hverandre, og kokain kan bidra til å motvirke den sløvende effekten av alkohol. Hvis dette gjelder deg – prøv å huske på hvor mye alkohol du (vanligvis) tåler. Effekten av kokain er betydelig kortere sammenlignet med effekten av alkohol. Dette betyr at dersom du egentlig har veldig høy promille, og effekten av kokain begynner å avta, kan du brått føle deg ganske kraftig alkoholpåvirket.

Og: ved samtidig bruk av kokain og alkohol dannes et nytt og eget stoff i kroppen, kokaetylen. Dette gir økt belastning på kroppen der og da, og dagene i ettertid. Kokaetylen dannes når kroppen bryter ned kokain og alkohol i leveren samtidig.

Regelmessig bruk av kokain:

Noen opplever at forbruket øker i løpet av studietiden. Bruken blir gradvis mer regelmessig, og kan strekke seg utover ukedagene – ikke kun til helg eller fest. Hvis den totale mengden kokain øker, kan det bety at du bør være oppmerksom på visse ting.

Risiko for å utvikle avhengighet øker ved regelmessig bruk over tid. Prøv å begrense hvor mye og hvor ofte du bruker.

Kokain demper følelsen av søvnbehov, og bruk av kokain kan lett gi underskudd av søvn. Dette igjen kan ha negativ innvirkning på hvordan du presterer i løpet av studietiden.

Risiko for helseskader øker hvis du bruker ofte eller mye.

Smart drugs

Smart drugs er en samlebetegnelse på stoffer eller legemidler som er ment å skulle forbedre innlæringsevnen, gi økt konsentrasjon og våkenhet for å kunne jobbe lengre og mer intensivt med f.eks. skolearbeid/studier. Disse stoffene er i hovedsak sentralstimulerende, og gir en følelse av økt energi. Smart drugs er noen ganger også omtalt som “puggedop” eller “nootropics”.

Smart drugs kan ha den ønskede effekten, men de kan også gi bivirkninger som ødelegger de prestasjonsfremmende egenskapene.

Eksempel på smartdrugs er reseptbelagte medisiner som brukes i behandling av ADHD eller narkolepsi (sykelig søvnighet). Disse er ofte klassifisert som narkotika, og er forbudt å bruke uten gyldig resept. Det finnes mange ulike midler vi kan kalle “smart drugs”. Noen vanlige virkestoffer inkluderer deksamfetamin, lisdeksamfetamin, metylfenidat og modafinil.

Alle smart drugs kan ha mulige bivirkninger. Det er individuell forskjell på hvilke bivirkninger du opplever, og hvor sterkt du opplever dem. Noen opplever lite eller ingen bivirkninger, andre opplever en del mer. Men: bivirkninger er særlig typisk når du ikke er vant med å bruke en medisin, eller hvis du bruker store mengder.

Noen typiske akutte bivirkninger inkluderer høy puls, hjertebank, hodepine, rastløshet, munntørrhet, svimmelhet, skjelving, svetting, kvalme og magesmerter. Brukt regelmessig over tid kan noen f.eks. oppleve søvnvansker, aggresjon, angst, depresjon, tretthet, ereksjonsproblemer, nedsatt sexlyst og nedsatt matlyst.

Denne typen bivirkninger kan i mange tilfeller ødelegge konsentrasjon og utholdenhet, heller enn å øke disse.

Generell skadereduksjon:

Husk at du fort kan bli dårlig hvis du blander rusmidler eller overdriver bruken.
Ikke ta noe du ikke vet hva inneholder. Hvis du har bestemt deg for å prøve rusmidler av usikkert opphav, informer noen i følget om det. Det er mulig å bestille test kits via nett, for å sjekke at stoffet faktisk inneholder hva det er ment å inneholde. Du kan også utføre en rusmiddelanalyse i laboratorium, les mer om det på Oslo Drug Check sine hjemmesider.
Noen rusmidler og noen blandinger kan gi økt risiko for overdose. Hvis du vurderer å bruke et rusmiddel (eller flere) – les deg godt opp på dem på forhånd, for å redusere risikoen.
Vær oppmerksom på at noen rusmidler bruker god tid før det kommer noen virkning. Vær tålmodig og ikke ta mer før det har gått noen timer, slik kan du unngå overdose eller overdrevent kraftig ruseffekt.
Ha jevnt mat- og drikkeinntak. Da reduserer du risiko for å bli syk, utmattet, o.l. Dette kan også bidra til å øke toleransen for rusmidler.
Pass på hverandre! Hvis du ser at noen er kraftig beruset, prøv å unngå at de overlates til seg selv.
Ikke vær redd for å tilkalle ambulanse eller annet helsepersonell hvis det er akutt behov. Husk at helsepersonell har taushetsplikt.