Trodde aldri jeg skulle begynne å bruke benzo igjen

Hei!

Takk for at du sender en så ærlig og rørende melding, og for at du bretter ut sjela di til oss på denne modige måten. Ordene dine beskriver veldig godt hvordan du har det, og jeg skjønner at du har det vondt og tungt. Jeg skjønner også at det er utrolig vanskelig å finne lys i tunnelen når situasjonen virker fastlåst og meningsløs, men jeg vil likevel starte med å kommentere det aller siste du skriver: du er IKKE en byrde for samfunnet. Du har akkurat like høy verdi som alle oss andre, men i lengre tid har psykiske plager og vanskeligheter med rus gitt deg følelsen av du er utenfor «det vanlige livet». Da er det ikke merkelig at det ikke er lett å finne din plass på en god måte. Det er også sånn at mange flere enn deg har kjent på at de har vært nødt til å bruke tid før det har blitt mulig for dem å bidra til fellesskapet slik de ønsker, men at de likevel har fått det til. Det viktigste er å først bli frisk. Og det er mulig å bli frisk.

En medvirkende årsak til at du kanskje kjenner ekstra sterkt på disse tunge tankene akkurat nå, er nok den senere tids bruk av Ksalol og Rivotril. I tillegg til at du er voldsomt skuffet over deg selv fordi du trodde denne typen rusbruk va et tilbakelagt stadium, så kan de ubehagelige bivirkningene dra deg langt, langt ned. Endringer i personlighet, slik du beskriver, er ikke uvanlig. Det er tydelig at du selv skjønner at det er rusmidlene som gjør at du forandrer deg på denne måten, men jeg vil likevel minne om at andre også får sterk skamfølelse, angst og depressive tanker – spesielt i perioder uten rusmidler. At du raskt har oppnådd toleranse og avhengighet er frustrerende og forferdelig for deg, men det er fortsatt mulig å komme ut av det. For å si det med en liten omskrivning av dine egne, kloke ord: du kan igjen komme til å trekke pusten, tenke rasjonelt og føle deg bedre.

Jeg forstår at du er lei av å kjempe mot et system du kjenner ikke fungerer godt for deg, og at du ønsker å slippe både russug og alt av psykisk ubehag. Jeg skjønner også at det er vanskelig å tro på at det virkelig finnes god hjelp siden du har de erfaringene du har. I det du forteller, leser jeg likevel et ønske og håp om å få det bedre. Og jeg tror det er mulig. Ikke bare fordi du har folk du er glad i, og som åpenbart er glad i deg, men støtte fra både nære og profesjonelle er viktig – du skal ikke trenge å komme frem til en fungerende løsning alene.

Jeg oppfatter egentlig ikke hevendelsen din som et konkret spørsmål – kanskje heller som en uttalt fortvilelse om hvordan du har det akkurat nå. Jeg tror også at skuffelsen over deg selv fordi du på nytt begynte med Ksalol og Rivotril er stor, men som du selv sier: du var i en sårbar og desperat situasjon da det skjedde. Og nå både trenger og fortjener du hjelp til å komme ut av situasjonen du er i, og hjelp til å få det bedre.

Du må gjerne ta kontakt med oss på chat eller telefon for en nærmere prat om dette, hvis du ønsker. Selv om du ikke føler deg hørt og sett på en god nok måte i hjelpeapparatet ditt tidligere, så kan det likevel være både godt og nyttig å snakke med legen din om hvordan du har det nå. Hvis tankene dine blir veldig tunge, eller du kjenner på stor angst, vil jeg at du skal kontakte 113.

Husk også at Mental helse sin hjelpetelefon 116 123 er åpen hele døgnet.

Sender mange gode tanker til deg.