Hvordan håndtere risiko for misbruk, samtidig som jeg har et reelt behov for medisin

Det du beskriver gir veldig mening, og det er modig og klokt at du tar dette opp – det i seg selv er et tegn på ansvarlighet, ikke misbruk. Du står med et reelt behov for søvn og smertelindring, samtidig som du ser at det er en risiko for overbruk, og den kombinasjonen er krevende å stå i alene.

Hvis du orker, vil jeg anbefale å ta det opp med fastlegen på en mest mulig konkret og samarbeidsorientert måte, for eksempel slik: «Jeg har god effekt av sovemedisinen, men i perioder med mye angst/traumeplager tar jeg noen ganger mer enn avtalt. Jeg er redd for avhengighet og for å miste medisinene uten å få andre tiltak. Kan vi lage en plan sammen som både ivaretar søvn og smerter, og reduserer risiko for misbruk?» Da viser du både ærlighet og vilje til kontroll, og det gjør det lettere for legen å møte deg med hjelp i stedet for sanksjon.

Samtidig kan du be konkret om alternativer og ekstra støtte: bedre utredning/behandling av PTSD og angst, andre typer søvnbehandling, og bedre smertelindring eller smerteoppfølging. Poenget er ikke at du «ikke skal ha medisiner», men at du skal slippe å sitte alene med både symptomene og risikoen.