Kobler av med alkohol

Jeg har drukket for mye i tre år, men akkurat nå har jeg ikke lyst å drikke. Jeg har jobbet med å forstå hva som gjør at jeg drikker og den delen av meg selv trenger ikke å få være den som bestemmer. Jeg forstår at jeg skader helsen min og jeg liker ikke den jeg blir når jeg drikker. Men har jo et sug da, vil helst koble ut med å drikke.
Jeg er over 50 og har et liv med alle muligheter og alt på plass. Kanskje derfor blir det så godt å drikke 6 øl og kjenne alt av smerten i livet kan slippe taket en stund.
Skulle ønske d var mer fokus på å forstå at man på en måte har noen tanker og følelser som ikke egentlig er helt relevant og som derfor får en person til å ville drikke. Hodet mitt lager 1000 gode grunner til at jeg fortjener noen øl. Utrolig slitsomt og dumt.

Kvinne/Jente |
50 år |
Møre og Romsdal

  Rusinfo svarer:

Takk for at du deler dette – det er mange som kjenner seg igjen i det du beskriver.

Først og fremst: Det er sterkt og modig å ta tak i det du kjenner på, og å sette ord på hvor slitsomt det kan være å stå i kampen mot suget. Det er helt normalt at hjernen prøver å «lure deg» til å drikke, spesielt hvis alkohol har vært en måte å håndtere vanskelige følelser eller tanker på over tid. Mange opplever akkurat dette – at tankene lager unnskyldninger eller grunner for å drikke, selv om man innerst inne vet at det ikke er det man egentlig vil.

Det du sier om å ha «et liv med alle muligheter og alt på plass», men likevel kjenne på trangen til å koble ut med alkohol, er også noe mange kan kjenne seg igjen i. Alkohol kan gi en midlertidig pause fra det som gjør vondt, men som du også beskriver – det løser ikke det underliggende, og etterpå kan det føles enda tyngre.

Det er en styrke at du har begynt å se hva som trigger deg til å drikke, og at du kan sette ord på at den delen av deg som «trenger» alkohol ikke behøver å bestemme. Det er nettopp denne bevisstheten som kan hjelpe deg videre. Suget og de «gode grunnene» for å drikke blir ofte svakere etter hvert som man øver seg på å stå i det – og det finnes verktøy og teknikker som kan gjøre det lettere å stå imot. For noen kan det hjelpe å skrive ned tankene eller snakke med andre som har opplevd det samme, for eksempel i en støttegruppe eller med en rådgiver.

Hvis du ønsker å gå videre med dette, finnes det mange som kan hjelpe – både profesjonelle og frivillige. Du kan for eksempel kontakte fastlegen din eller sjekke ut hjelpetilbud via kommunen eller organisasjoner som tilbyr samtaler og støtte. Å ha noen å snakke med om dette kan gjøre en stor forskjell.

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss i Rusinfo på chat eller telefon.

Lykke til!

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

RUSinfo er ikke en akuttjeneste, ved behov for øyeblikkelig helsehjelp ring 113.

NB: Dersom ditt spørsmål gjelder ordinær bruk av legemidler, må vi be deg ta opp dette med foreskrivende lege eller annet helsepersonell. Vi kan kun gi generell informasjon om vanedannende legemidler.

NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

RUSinfo er ikke en akuttjeneste, ved behov for øyeblikkelig helsehjelp ring 113.

NB: Dersom ditt spørsmål gjelder ordinær bruk av legemidler, må vi be deg ta opp dette med foreskrivende lege eller annet helsepersonell. Vi kan kun gi generell informasjon om vanedannende legemidler.

NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.