Kobler av med alkohol

Takk for at du deler dette – det er mange som kjenner seg igjen i det du beskriver.

Først og fremst: Det er sterkt og modig å ta tak i det du kjenner på, og å sette ord på hvor slitsomt det kan være å stå i kampen mot suget. Det er helt normalt at hjernen prøver å «lure deg» til å drikke, spesielt hvis alkohol har vært en måte å håndtere vanskelige følelser eller tanker på over tid. Mange opplever akkurat dette – at tankene lager unnskyldninger eller grunner for å drikke, selv om man innerst inne vet at det ikke er det man egentlig vil.

Det du sier om å ha «et liv med alle muligheter og alt på plass», men likevel kjenne på trangen til å koble ut med alkohol, er også noe mange kan kjenne seg igjen i. Alkohol kan gi en midlertidig pause fra det som gjør vondt, men som du også beskriver – det løser ikke det underliggende, og etterpå kan det føles enda tyngre.

Det er en styrke at du har begynt å se hva som trigger deg til å drikke, og at du kan sette ord på at den delen av deg som «trenger» alkohol ikke behøver å bestemme. Det er nettopp denne bevisstheten som kan hjelpe deg videre. Suget og de «gode grunnene» for å drikke blir ofte svakere etter hvert som man øver seg på å stå i det – og det finnes verktøy og teknikker som kan gjøre det lettere å stå imot. For noen kan det hjelpe å skrive ned tankene eller snakke med andre som har opplevd det samme, for eksempel i en støttegruppe eller med en rådgiver.

Hvis du ønsker å gå videre med dette, finnes det mange som kan hjelpe – både profesjonelle og frivillige. Du kan for eksempel kontakte fastlegen din eller sjekke ut hjelpetilbud via kommunen eller organisasjoner som tilbyr samtaler og støtte. Å ha noen å snakke med om dette kan gjøre en stor forskjell.

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss i Rusinfo på chat eller telefon.

Lykke til!