Samboeren min røyker hasj nesten hver kveld, jeg er redd for å få barn med han hvis han fortsetter

Fint at du tar kontakt, for dette virker som en vanskelig og sår situasjon. Det er naturlig å bli bekymret, og det virker tøft å stå alene med slike tanker.

Her er det flere ting vi vil nevne. Du skriver at din samboer er opptatt av å velge dette selv, og bruker hasj som selvmedisinering når han føler det trykker i hodet.

Det å bruke cannabis for å håndtere ubehag eller stress betyr ikke nødvendigvis at man har psykiske utfordringer, men om han ofte opplever slike plager bør han vurdere å snakke med noen om det. For eksempel en terapeut, sosialarbeider eller psykolog. Dette vil kunne hjelpe, men krever at han er motivert. Hvis han er under 24 år kan han oppsøke deres lokale Helsestasjon for ungdom for en uforpliktende prat, de ansatte der har taushetsplikt.

Det er forståelig at rusbruken gjør deg bekymret for å stifte familie slik ting er nå. Vi tenker det vil være klokt å ha flere samtaler om temaet. Det er viktig at du tar dine egne følelser og grenser på alvor. Fortsett å være åpen om hvordan du har det, og tenk igjennom hva du kan leve med, og hva som vil bli for vanskelig. En endring må være hans valg, men du kan være tydelig på hvordan hans bruk påvirker deg og forholdet.

I en rolig samtale kan du kanskje utforske motivasjonen hans for bruken. Du kan spørre hvordan hasjen faktisk hjelper ham, og om det finnes andre ting som gir samme effekt. Det å vise interesse for hans opplevelse uten å dømme kan gjøre det lettere for ham å åpne seg om bruken. Mange pårørende kan føle seg usikre om de har lite kunnskap om rusmidler, så det kan også være nyttig å lese deg litt opp om for eksempel cannabis/hasj på våre faktasider om cannabis for å få et nyansert bilde. Det kan gjøre det lettere å ha en saklig og trygg dialog.

Når du tar dette opp kan du benytte våre råd for å snakke med noen om deres rusbruk. Bruk «jeg»-utsagn, som «Jeg opplever at…» eller «Jeg blir bekymret når…» for å unngå at samtalen blir konfronterende. Unngå gjerne ord som «misbruk», «avhengig» eller å si at noe er «farlig» eller «dumt», da øker muligheten for å bli hørt. Vær gjerne nysgjerrig og spørrende om hvordan han selv opplever bruken, og hva han tenker om fremtiden. Still spørsmål med oppriktig interesse, ikke for å «ta» ham.

Og ikke minst; vær tydelig på egne grenser: Du har rett til å sette grenser for hva du ønsker å leve med. Det er ikke sikkert du klarer å overtale ham, men du kan være tydelig på hva du trenger for å ha det bra. Dersom han ikke ønsker å endre noe, er det til slutt du som må vurdere hva du kan leve med og ikke.