Hvordan snakke med samboeren sin som er avhgengig av kokain og tar opptil 3g i helgene?

Leit å høre om situasjonen. Du stiller et godt spørsmål, for slike samtaler kan bli utfordrende og være krevende.

Som du nevner er det ikke alltid så lett å få eller vise forståelse, siden man samtidig vil sette grenser og sikre sin egen trygghet. Vi mener det vil være klokt med dialog rundt dette, og håper å komme med noen råd som er til hjelp så dere kan få snakket ut om situasjonen.

Det kan være klokt å velge en egnet tid, et rolig tidspunkt. Unngå å ta opp temaet når en eller flere av dere er slitne, sinte eller påvirket. Vi er enige om at betegnelser som «narkoman» bør unngås, snakk heller om «kokainbruken» og ta gjerne utgangspunkt i dine egne følelser.

På våre websider kan du finne råd om hvordan du kan gå frem i en slik samtale.

Bruk gjerne «jeg»-utsagn, for eksempel «jeg blir bekymret når du…» i stedet for å si «du gjør meg bekymret når…». Prøv å unngå anklager, og del hvordan situasjonen påvirker deg og forholdet. Det er nok også lurt å være tålmodig, for det kan ta litt tid før partneren din er klar for en åpen samtale eller endring.

Tenk gjerne over hva du vil spørre om, hva ved hans bruk er du nysgjerrig på? Det vil være nyttig å få tilgang til detaljer om bruken, fremfor at denne holdes skjult.

I samtalen bør det fokuseres på deres forhold og hvordan dere har det sammen, fremfor bare rusbruken. Du kan for eksempel spørre om forbruket; hvordan han føler seg underveis, hvorfor han tar så mye som han tar, eller hva han liker med effekten. Du kan spørre om hans tanker rundt hvordan dette påvirker ham, deg eller forholdet deres. Kanskje vil han også sette pris på støtte, om du spør om han har behov for det.

Det viktigste er likevel at du har fokus på hva du trenger, hvordan du trenger å ha det for å trives i forholdet – og hva som vil skje hvis han i verste fall ikke kan imøtekomme dette. Du har tross alt ganske begrenset kontroll over hans valg og holdninger, men du har større kontroll over hva du selv godtar, og hva du er villig til å stå i og ikke. Det er både viktig og greit at du tar vare på dine egne grenser og behov.

Om det virker vanskelig å ta praten hjemme, kan det være lettere å snakke sammen på nøytral grunn eller med en nøytral tredjepart, for eksempel på et familievernkontor eller hos en terapeut. Ofte er det nyttig å kjøre bil eller gå en tur, så man ser i samme retning. Ønsker du støtte for din egen del, kan du ta kontakt med tilbud som Pårørendesenteret. Lykke til!