Jeg har utrolig store problemer med at nære personer drikker rundt meg

Hei. Jeg har utrolig store problemer med at nære personer drikker rundt meg. Jeg har verdens beste kjæreste som sjeldent drikker, men jeg klikker hver gang han drikker, selvom han aldri gjør noe galt. ikke ser han på andre damer eller blir idiot, men han blir beruset – og det er for meg nok! Det er og nok at han tar seg et par øl, det og kan få frem ekstreme følelser i meg som kan ende med at jeg «klikker» på han etterpå. Klarer ikke styre meg. Jeg går helt ut av mitt gode skinn. Blir redd, sint og mister helt sans og samling. Jeg har snakket en om dette i terapi, men får ikke dette til å slippe (det har vært sånn siden jeg var liten, nå er jeg 38!). Jeg syns generelt at drita folk er noe av det mest patetiske jeg kommer borti og det får frem helt ekstreme følelser i meg.

jg skulle så ønske at jeg kunne «unne» kjæresten min å kose seg ute med venner de få gangene han gjør det. Ja han blir full, men ikke dritings. Jeg har et anstrengt forhold til at folk «stikker av» fra hverdagen. At de koser seg med rusen. Og det ser jeg han gjør. Han blir mer skravlete og gir mer faen, og bare det gjør at jeg klikker enda mer.

jeg prøver bare å finne ut av hva som er greit og ikke når det kommer til alkohol. Er det greit å overhode ikke like at folk drikker? Grensen mellom brisen og bare å ta seg en øl er jo kjempeliten..

Vi var nå på julebord hvor jeg ikke drakk, men han ble full, men under «kontroll». jeg følte på et vis fremskritt hos meg selv fordi jeg klarte å kose meg. og gav litt faen i at han ble beruset. Men så plutselig gikk det ikke greit for meg lenger! Han sa flere ganger at vi bare kunne dra jeg hvis jeg ønsket det. Men jeg ble værende…

Det ender da med at jeg ikke vil snakke med han på vei hjem i bilen, ligger våken hele natta og klikker fullstendig på han på morgenen fordi «hvorfor MÅ du drikke deg full»? også leter jeg etter hver minste lille småting rundt dette for å straffe han og ta han på det. «MÅTTE du helle i deg shots liksom?» eller «kan du ikke bare kose seg uten alkohol» osv.. og dette blir sittende så sterkt i kroppen min i dagevis før jeg klarer slippe det. JEG har et tydelig problem rundt dette, og det vet jeg. Det har alltid vært slik rundt alle mine kjærester. Men jeg ønsker ikke ha det sånn. Men prøver å finne ut hvordan jeg kan løse dette, da terapeien ikke ser ut til å få det til å slippe. Skal sies at jeg har en fortid der jeg selv har brukt alkohold ekstremt usundt i mange år. Nå drikker jeg ikke fordi jeg ikke har noe glede av å ruse meg. Jeg klarer heller ikke finne noen ekstreme episoder som kan ha laget sterke traumer i meg.. Men problemet mitt er ekstremt. Jeg snakker med kjæresten min om det, og han vet jo dette er et stort problem for meg. han sier til og med at «jammen alkholen er ikke noe viktig for meg så jeg kan droppe å drikke da og da». Og det mener han! Men samtidig innrømmer han og at han liker rusen. Ønsket mitt er jo at jeg kan gi faen, la han kose seg og thats it. Jeg kommer aldri til å tillate at han er drita eller tar ting ut av kontroll, men han er heller ikke typen til det!

Burde jeg driver eksponeringsterapi med meg selv? Jeg syns selv det går «litt bedre» nå. Han drakk i elgjakta, og jeg klarte selvom han ikke var hjemme å sove om natta og slappe av på kveldene. Men når da hans mor nevnte at broren hans drakk litt for mye ene kvelden og ble ute av sjakk, så bikka det for meg..Samme som i helga. hadde jeg bare dratt når alt gikk bra på julebordet, og ikke blitt sittende lenger til jeg begynte plutselig å analyse hvor mye han drakk osv osv, så kanskje det hadde kunne bli en ok opplevelse? for han ble jo rusa, uten at jeg reagerte. fremtil vi skulle ha quiz, hvor sjefen hans ble på «tull» sur fordi jeg sa at annet svar (og vi fikk feil) og kjresten min ble høylydt fordi han mente de hadde rett på et svar han mente fasiten var feil på (og han hadde rett). Men da bikka det for meg, da ble jeg kjempe utrygg og fikk lyst å bare begynne å grine…

vi venter og barn nå, og han er helt enig i at det er nulltoleranse med alkohol der, noe jeg og vet han mener, det er ikke noe han sier! men jeg vil så gjerne at han skal få lov å ta seg noen øl og kose seg, han gjør ikke det så ofte, uten at jeg blir helt fullstendig nervevrak og at jeg i tillegg klikker på han. jeg syns selv jeg er urettferdig, men klare ikke styre meg. Har dere noen råd til meg?