Min bror har et rusproblem

Til den det måtte gjelde, jeg har en bror på 22 år som siden han var 17 har hatt en litt problematisk periode. Jeg vet han begynte på anabole stereoider, at han har brukt veldig mange forskjellige narkotiske stoffer og også selv selger dem. De jeg tror han har vært mest borti er hasj og amfetamin. Tidligere bodde han hjemme men det ble en påvirkning for min mor etterhvert og han flyttet ut. I starten virket det som han klarte seg veldig bra, men nå da jeg så ham igjen kom han tydelig rusa til familiemiddag kl 16 og da jeg så ham igjen dagen etterpå først klokken 11 og så senere på dagen rundt 15 var han alle gangene tydelig ruset. Jeg har ikke mye erfaring med hasj, men jeg innbilder meg at dette ikke kunne være bare hasj. Han hadde veldig store pupiller, snakket som «gamle narkomane» med utydig språk, var impulsiv og klarte stort sett bare holde tråden i samtalen noen minutter før han byttet tema. Han brukte mye penger mens vi var sammen i øst og vest enda jeg vet han skylder over 20 000 kroner for narkotika han ble fratatt av politiet som hadde tilhørt andre. Det er så vanskelig å se ham bli sånn, det har ikke vært så ille før. Nå er jeg redd han er på vei mot de som er tungere misbrukere.

Huff! Er det noe vi kan gjøre? Finnes det noen måte å bruke tvang på for å hjelpe ham? Vi prøver alltid å prate med ham om at han har et problem men de eneste gangene han innrømmer det er når han ringer mamma gjerne midt på natten og gråter og sier han er avhengig og alt er forferdelig. Men det glemmes fort dagen etterpå og han insisterer hardt ellers på at han selvfølgelig ikke er avhengig av noe og at alt han tar er sunt. Jeg innbilder meg at det kanskje er amfetamin han går på, han sier hele tiden at det bare er bra for ham siden han burde vært ADHD-medisinert. Han vil ikke ta imot hjelp fra oss og sliter med å finne seg jobb (han vil ha en jobb men sånn han er nå vil han jo aldri klare å få tak i en). Egentlig er han en vanvittig flott, kjekk og veldig snill gutt som det er forferdelig vondt å se visne bort på. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe.

Noen ganger tenker jeg på muligheten for å ringe politiet og gi dem tips om at han selger dop og sikkert har det i leiligheten sin for på den måten at han kanskje får en fengselsdom og må være borte fra narkotika for en stund… Han har allerede for noen år siden sittet 3 måneder i fengsel. Håper det er noen tips å få! Det er en så fortvilet og forferdelig situasjon. Mine foreldre bare krangler og min mor sliter psykisk på grunn av situasjonen med min bror. På forhånd tusen takk!

Kvinne, 24 år fra Vestfold

Skjønner at det er vanskelig å være søster i en slik situasjon. Hvilke rusmidler din bror går på kan være så mye. Men i og med at han er tydelig beruset, og er det på dagtid i tillegg, kan det høres ut som han et større rusproblem. Det er vanskelig for oss å si hva din bror ruser seg på, men i og med at han er impulsiv og pratsom er det nok noe sentralstimulerende, og det kan være blandig av ulike rusmidler.

Når det kommer til bruk av tvang på rusmiddelavhengige, eller andre brukes det kun hvis vedkommende er til skade/fare for seg selv eller andre. Det er en lege som må ta den vurderingen om man «er til skade nok» for seg selv eller andre for å kunne bli lagt inn på tvang.

Kommer din bror fram til at han trenger hjelp til å slutte med rusmisbruket og få orden på livet sitt igjen, finnes det ulike steder han kan henvende seg. I og med at han er under 23 år vil han også få raskere behandlingstid, noe som er en fordel i og med at behanslignskøene kan være lange. Legen og Ruskonsulenten i kommunen kan henvise han videre i hjelpeapparatet. Som et første møte med hjelpeapparatet kan han også ta kontakt med helsestasjonen for ungdom eller utekontkakten.

Det at man ikke kan påtvinge hjelp til noen man er glad i, kan være veldig frustrerende og vanskelig. Fortsett å prat med broren din, fortell han hvorfor du er bekymret for han, spør han hva han ville gjort hvis du var i hans sko, spør han gjerne om han ser hva det gjør med familien. Den som ruser seg vil ofte være preget av skyld og skam når man ser at der går ut over familie og venner, det er viktig å være klar over det, og vise forståelse for det, samtidig skal man ikke måtte akseptere alt det negative som skjer. Man skal få lov til å sette grenser, og kjenne etter hvor langt man selv kan strekke seg.

For noen kan fengselsstraff være en øyeåpner for å innse hvilken situasjon man er i. Men det at du anmelder han trenger ikke bety at han kommer til å slutte å ruse seg. Hvis han ikke er motivert til å endre livsstil kan nok sannsynligheten være større for at han innvolverer seg i et enda tyngre kriminellt miljø hvis han blir buret inne, enn at han kommer til å ta avstand fra det.

Ønsker du noen å diskutere dette videre med, er du velkommen til å ringe oss hver dag mellom 11-19, 08588. Du og/eller dine foreldre kan også kontakte noe som heter veiledningssenteret for pårørende, nr dit er 22 99 34 90.

> Les om Anabole steroider.
> Les om ulike narkotiske stoffer.