Rusinfo om rusmidler

  • Alkohol
  • Hva er narkotika?
  • Cannabis (hasj og marijuana)
  • Amfetamin og liknende stoffer
  • Kokain
  • Ecstasy, LSD og andre hallusinogener
  • Heroin og andre opiumsstoffer
  • Løsemidler (sniffing)
  • Medisiner som misbrukes
  • Felles farer ved ulovlige rusmidler
  • Hva er avhengighet?
  • Er stoffene skyld i skadene?

Hva slags stoff er det?

Alkohol er en fargeløs væske med det kjemiske navnet etanol. Det har egenvekt 0,8 og kokepunkt 78 grader. Alkohol er ingen oppfinnelse: Væsker blir forurenset av gjærsopper som omdanner karbohydrater til alkohol. Dette oppdaget man i de fleste samfunn. Noen valgte å bruke alkohol, andre ikke. I de fleste samfunn hvor man brukte alkohol, var ikke alkoholbruk forbundet med hemningsløshet, uansett hvor mye man drakk.

Bruk

Alkohol omsettes i Norge i form av øl, vin og brennevin.

Vin kan ved gjæring oppnå opptil 16 % alkohol. Ved høyere konsentrasjoner drepes gjærcellene. Hetviner kan ha opptil 21 % alkohol fordi de er tilsatt alkohol.

Øl som selges i Norge kan ha opptil 7 % alkohol.

Brennevin produseres ved destillasjon og har 22-60 % alkohol, som oftest rundt 40 %.

Omsetningen og bruken av alkohol er regulert i alle land.

Virkninger

I alle kulturer gir alkohol en reduksjon av nervesystemets funksjon. Dette arter seg som upresise bevegelser, f.eks. snubling, snøvling ved høyere doser, og ved enda høyere doser trøtthet og søvn. Høye doser (en promille på 3-5) kan være dødelig (se egen artikkel om risiko ved alkoholbruk).

I vår kultur forbindes hemningsløshet med alkoholbruk. I de fleste kulturer hvor alkohol ble brukt, var imidlertid ikke alkoholbruk forbundet med reduserte hemninger. En rekke slike antatte virkninger synes å være lært.

Alkohol gir ingen karakteristiske endringer av humør og stemningsleie. I vår kultur er det imidlertid vanlig at alle endringer i humør og oppførsel blir tilskrevet alkoholen eller evt. andre rusmidler. Dette har store fordeler og ulemper (se artikkelen “Ulempene ved å være edru”).

Skadevirkninger

Alkohol gir akutte helseskader knyttet til øyeblikkets rus, sykdommer av langvarig drikking og atferdsproblemer knyttet til rusatferd.

Blant de akutte helseskadene er ulykker av alle slag, selvmord og drap.

Sykdommer av langvarig drikking kan forekomme i absolutt alle organer i kroppen. Vanligst er skader i nervesystemet og fordøyelsesapparatet, f.eks. skrumplever.

Atferdsproblemer skyldes endret atferd under påvirkning. Selv om de fleste ikke opptrer hensynsløst under alkoholpåvirkning, er likevel de fleste brutale og groteske handlinger i samfunnet vårt knyttet til alkohol. Undersøkelser viser at de fleste ikke angrer på hva de selv gjør i fylla, men at svært mange irriterer seg over hva andre gjør.

For den som vil ha ytterligere utredning om alkohol og helse (og som leser engelsk bra), anbefaler vi en rapport fra Verdens Helseorganisasjon fra 1995: Alcohol and health – implications for public health policy.

Skadene av alkohol i Oslo er beskrevet i en artikkel om rusmiddelskadene.

Hva er narkotika?

Selve ordet kommer av narkose, som betyr søvn. Sovemidler var tidligere blant de viktigste narkotika.

De som en kalte for narkomane fram til 1960-årene, var alle legemiddelmisbrukere og brukte særlig sovemidler og opiumsstoffer. Definisjonen på narkotika var stoffer som ga fysisk avhengighet ved stadig bruk (og som ikke het alkohol). Narkotikabruken innebar regelmessig tilførsel av stoff flere ganger daglig. Atferden var lite preget av rusatferd og stoffene ble sjelden kalt rusmidler.

Da de nye rusmidlene gjorde sitt inntog i 1960-årene, skiftet ordet narkotika innhold og betydning:

 Ikke alle de nye stoffene ga tydelig kroppslig tilvenning, og bruken var oftest ikke kontinuerlig.

 De nye stoffene brukes oftest sammen med andre mennesker, ofte innenfor avvikeres subkulturer. Mange brukere synes å være mer avhengige av miljøet enn av stoffet.

 Det er nå oftest et uttalt formål å søke “rus” og atferden er mer reget av rusatferd. Likheten med alkohol er større og de fleste brukerne drikker også mye alkohol.

Narkotikabegrepet kan nå bare defineres juridisk: De stoffer som loven kaller narkotika, er narkotika. I tillegg regnes enkelte medisiner som narkotika. “Sniffing” kalles narkotikamisbruk selv om løsemidlene ikke kalles narkotika.

Cannabis (hasj og marijuana)

Hva slags stoffer er det?

Cannabis var tidligere litt brukt som medisin. Plantene er brukt til produksjon av tauverk. Til ruskulturen i Norge kom cannabis på 1960- tallet.

Cannabis-planten har en hovedstengel og mange grener med smale, takkete blad.

I USA brukes i hovedsak marijuana, som er tørkede planteprodukter. I Norge brukes mest hasj, som er plantedeler som er presset til klumper og plater. Planten inneholder stoffet THC (tetra-hydro-cannabinol), som gjerne gis “æren” for rusen. En del forsøk viser likevel at THC alene ikke gir brukerne rusopplevelse og at bruk av marijuana hvor THC er fjernet, kan være fullt tilfredsstillende for brukerne. Dette understreker hvordan bruken er et rituale hvor selve stoffet og påvirkningen i kroppen ikke trenger være det viktigste.

Innholdet av THC i hasj og marijuana er særdeles varierende. Undertiden omsettes produkter fra andre planter (ugras) under navn av cannabisprodukter.

Bruk

Hasj er overlegent det mest brukte ulovlige rusmiddel i Norge. Til oss kommer stoffet mest fra Nord-Afrika og vestre Asia.

Hos oss brukes hasj nesten bare i form av røyking. Det er derfor praktisk talt bare tobakksrøykere som blir brukere.

Virkninger

De akutte virkningene av cannabis oppleves som nokså milde. Ferske brukere pleier ikke å like virkningene, men ved gjentatt bruk kan en venne seg til å sette pris på det. Sammenliknet med den alkoholrus vi ser i Norge, er det vanlig å oppføre seg roligere og mindre utagerende ved cannabisbruk. Men for cannabis som for andre rusmidler, er det vanlig å forklare alle endringer i humør og oppførsel som en følge av stoffet.

Cannabispåvirkning kan gi røde øyne, irritasjon av luftveiene og kvalme.

Skadevirkninger

Cannabis kan gi problemer i luftveiene, og dyreforsøk tyder på at det er mer skadelig for luftveiene enn tobakk er. Cannabis kan føre til kreft. Mange fagfolk mener det kan føre til psykiske lidelser som depresjon og psykoser, selv om ikke alle er enige i dette.

Cannabis gir ikke sterke avvenningsplager hvis en brått slutter med stoffet. Likevel er det en del som blir daglige brukere.

For den som vil ha ytterligere utredning om cannabis og helse (og som leser engelsk bra), anbefaler vi en rapport fra en australsk ekspertgruppe i 1995: The health and psychological consequences of cannabis use. Rapporten gir en nøktern oppsummering av forskningen om cannabis.

Amfetamin og liknende stoffer

Hva slags stoffer er det?

Amfetamin er et syntetisk stoff som ble tatt i bruk som nesedråper i 1930-årene. En la tidlig merke til at stoffet hadde psykiske bivirkninger, som økt energi, rastløshet og søvnløshet. Systematiske undersøkelser viste at stoffet gir økt følelse av energi og våkenhet. Derfor ble det gitt i stor målestokk til soldater under 2.verdenskrig.

Stoffet ble brukt for å holde seg våken på nattevakter og ved eksamenslesing. Det ble altså brukt som en slags “super-kaffe”, og virkningen er da også beslektet med koffein. Det var først senere noen begynte å kalle virkningen for “rus” og derved skape et slektskap med alkohol, som nærmest har motsatte virkninger. En del stoffer har liknende virkninger, men er mindre brukt. Blant disse er metamfetamin, og fentermin (Ritalin).

Bruk

Ulovlig amfetamin omsettes oftest som pulver og tas gjennom munnen eller ved sprøyte. Amfetamin og liknende stoffer har hatt en viss bruk i medisinen, hvor det tas i form av tabletter.

Når det gjelder utbredelse og bruk i Norge, kommer amfetamin på annen plass blant ulovlige rusmidler. Det er også brukt som doping-middel i utholdenhetsidretter. Dette har medført flere dødsfall.

Virkninger

Amfetamin er et såkalt sentralstimulerende stoff. Det betyr at i motsetning til bl.a. alkohol og heroin, så øker det aktiviteten i nervesystemet og får mennesker til å føle seg mer våkne og energiske. Dette oppleves av mange som positivt, mens andre føler uro og plages av angst og søvnløshet.

Skadevirkninger

Amfetamin gjør at man tilsynelatende får større krefter. Det som faktisk skjer, er at stoffet gjør at en ikke kjenner kroppens normale signaler om tretthet. Hvis man tar ut mye krefter under amfetamin-påvirkning, får man i beste fall en svært plagsom nedtur, mens det i verste fall medfører døden. Fordi amfetamin gir økt blodtrykk, får enkelte hjerneblødninger som kan medføre invaliditet eller død. Stoffet kan også gi uregelmessigheter i hjertets arbeid, gi blødninger, utløse kramper og øke kroppstemperaturen.

Kokain

Hva slags stoff er det?

Kokain utvinnes fra bladene på kokabusken, som særlig vokser i Sør-Amerika. Der har indianere lenge tygget bladene. Kokainet omsettes vanligvis som pulver. Det brukes også noe kokapasta, som er en gråbrun masse, og crack som er gulgrå klumper med kokainbase.

Bruk

Kokain kan inntas med sprøyte, plasseres på neseslimhinnen eller røykes.

Stoffet har hatt en viss medisinsk anvendelse, særlig til lokalbedøvelse.

Kokain kom inn i norsk ruskultur på 1980-tallet, men bruken er fortsatt nokså begrenset. I USA hadde stoffet tidligere ry som bedrestilt ungdoms rusmiddel. I løpet av 1980-tallet forandret dette seg, slik at det som andre rusmidler brukes aller mest av fattig ungdom i byene.

Virkninger

Kokain er som amfetamin er et såkalt sentralstimulerende stoff med en hurtig og kortvarig virkning. Som amfetamin øker det aktiviteten i nervesystemet og får mennesker til å føle seg mer våkne og energiske. Dette kan oppleves som positivt eller gi uro, angst og søvnløshet.

Skadevirkninger

Både virkninger og bivirkninger likner på amfetamin. Stoffet gjør at en ikke kjenner kroppens normale signaler om tretthet. En kan derfor oppleve svært plagsom nedtur, i verste fall døden. Det økte blodtrykket kan gi farlige hjerneblødninger. Stoffet kan også gi uregelmessigheter i hjertets arbeid, gi blødninger, utløse kramper og øke kroppstemperaturen.

Ecstacy, LSD og andre hallusinogener

Hva slags stoffer er det?

Ecstacy er et syntetisk stoff som egentlig heter MDMA (Metylen-Dioksy-Met-Amfetamin). Ecstacy er et glimrende salgsnavn, ettersom navnet nærmest lover orgasme i tablettform. Dette er trolig grunnen til at så mange andre stoffer også selges under navnet ecstacy.

LSD (Lyserg-Syre-Dietylamid) er også et syntetisk stoff.

Andre, sjeldnere brukte hallusinogener er MDA, som likner ecstacy, PCP og de naturlig forekommende meskalin og psilocybin (fleinsopp).

Bruk

Ecstacy omsettes i form av tabletter. Stoffet kom til Norge rundt 1990 og er knyttet til house-kulturen. Det brukes nå mer til festbruk og lite av gatenarkomane.

LSD omsettes som pulver, løses opp i vann og så tas gjennom munnen. Stoffet kom med hippie-kulturen på 1960-tallet og hadde den gang en viss utbredelse. I de senere år har det vært lite brukt.

Virkninger

Hallusinogener har fått sitt navn fordi de kan gi hallusinasjoner, det vil si falske sanseinntrykk (fantasier om syn og hørsel). Navnet er noe misvisende, for det er vanligere at stoffene gir forvrengninger av sanseinntrykk (illusjoner).

Ecstacy beskrives av og til som en krysning mellom amfetamin og LSD, men er både kjemisk og i virkninger nærmest amfetamin. De virkninger som er bekrevet under amfetamin, gjelder derfor også ecstacy. Også andre hallusinogener gir ofte økt aktivitet og følelse av energi. Særlig LSD gir ofte en sterkt opplevet annerledes-følelse som har uforutsigbare konsekvenser for opplevelse og atferd.

Skadevirkninger

Den sterke annerledes-følelse og de endrede sanseinntrykk som kan oppstå av hallusinoger (særlig LSD), gjør at reaksjonene kan bli uvanlige. Det er ikke sjelden med angst, uro, panikk og underlig atferd, og farlig atferd forekommer. Som amfetamin kan stoffene gi kvalme, økt kroppstemperatur, forstyrret hjerterytme og økt blodtrykk.

Vi har en egen, lengre artikkel om Hva forskningen sier om “Ecstasy”

Heroin og andre opiumsstoffer

Hva slags stoffer er det?

Morfin utvinnes av opiumsvalmuen, som har vært brukt i folkemedisin i uminnelige tider. Heroin produseres på grunnlag av morfin.

Bruk

Opiumsstoffer er brukt mye i medisinen, først og fremst som smertestillende midler, men tidligere også mot diarre og annet. Før den “moderne” narkomanien kom på 1960-tallet, var det en del som misbrukte morfin som legemiddel. Bruken ga sterkere fysisk avhengighet enn dagens gate-stoffer, men bruken var ikke knyttet til vesentlig kriminalitet. Som gatestoffer kom morfin til Norge rundt 1970 og heroin rundt 1980. Heroin og morfin omsettes mest som pulver som blandes med vann og settes med sprøyter. Opiumsstoffene kan også røykes, og som medisiner finnes de i form av tabletter og oppløsninger. Andre naturlige opiumsstoffer er kodein og papaverin. Det finnes også syntetiske opiumsstoffer som brukes som medisiner (se omtale).

Virkninger

Opiumsstoffene demper nervesystemets aktivitet. De fleste akutte virkningene er følge av dette: Konsentrasjonsvansker, nedsatt aktivitet og reaksjonsevne. Pupillene blir små, smerter og hoste dempes og en kan få treg avføring.

Alle virkningene kan oppheves av motgifter som kalles opiumsantagonister.

Forsøk har vist at når folk får opiumsstoffer uten å ha positive forventninger til virkningene – uten å ha lært at virkningene skal oppfattes som gode – så synes de fleste at de er ubehagelige.

Skadevirkninger

Opiumsstoffer gir stor risiko for plutselig forgiftningsdød. Når risikoen i praksis er større enn for alkohol, er det særlig fordi de ulovlig omsatte stoffene inneholder høyst varierende mengde av aktivt stoff, men også fordi bruken ofte kombineres med bruken av andre rusmidler.

Fordi stoffene ofte taes med sprøyte, fører bruken i praksis også med seg betydelig infeksjonsfare. Det dreier seg ikke bare om hiv/aids, men også heptatitt (leverbetennelse) og lokale infeksjoner på stikkstedet.

Hvis en er heldig og slipper disse akutte skadene ved bruken, har opiumsstoffene liten giftighet på kroppens organer ved langvarig bruk.

Løsemidler (sniffing)

Hva slags stoffer er det?

De stoffer som “sniffes”, er organiske løsemidler. Slike stoffer er utbredt og benyttes til mange formål. Mest utbredt er fortynningsmidler for maling og lakk, maling- og lakkfjernere, rensevesker og lim.

Bruk

Vanligvis benyttes en klut eller fille som fuktes med løsemidlet og plasseres foran nesen.

I Oslo hadde rundt 1980 rundt 10 % av ungdommene noensinne sniffet. På 1990-tallet er dette redusert til 5-6 %. Bare hos en mindre andel av disse har sniffingen hatt vesentlig omfang. Snifferne er gjennomgående yngre enn brukerne av andre rusmidler, ofte rundt puberteten.

Virkninger

Løsningsmidlene likner mest på alkohol, som også er et organisk løsningsmiddel. De demper aktiviteten i sentralnervesystemet. Stoffet er irriterende på luftveienes slimhinner. Hjerterytmen kan forstyrres.

Bruken hos tenåringer er ofte en slags “barnefyll” med hemningsløs atferd som ved alkohol-fyll. Det er interessant at når håndverkere er uheldige og utsettes for den samme påvirkningen av de samme stoffene, føler de seg bare syke og uvel – de synes hverken det er behagelig eller viser rusatferd.

Skadevirkninger

Langtidsbruk kan liksom alkohol gi skader særlig i nervesystemet og fordøyelsesapparatet (lever og nyrer). Skader av beinmarg og blod sees også. Skadene kan være alvorlige og varige.

Ved brått opphør av bruken sees avvenningssymptomer.

Medisiner som misbrukes

Hva slags stoffer er det?

Noen typer medisiner gir fysisk avhengighet (se omtale), det vil si økt toleranse og plager ved avvenning. I hovedsak faller disse medisinene i tre grupper:
 Barbiturater. Dette er de tradisjonelle sovemidler som tidligere var svært vanlige, men nå er lite brukt i Norge. Det finnes i Fenemal og i noen blandingspreparater som Cafergot comp.
 Benzodiazepiner Dette er vanlige beroligende midler og sovemidler. De vanligste beroligende midlene er Valium (Vival, Stesolid) og Librium. De vanligste sovemidlene er Rohypnol (Flunipam) og Mogadon (Apodorm).
 Opiumsstoffer, enten naturlige som morfin eller syntetiske som Petidin, Metadon og Ketogan.

Dessuten spiller flere blandingspreparater en rolle. Mest kjent er Paralgin forte.

Bruk

Medisinene er i hovedsak fått gjennom lege og apotek i Norge. Forskrivning og utlevering er derfor regulert med egne regler. For å hindre misbruk er opiumsstoffer den medisingruppe som er strengest regulert (A-preparater).

Misbruk kalles bruk ut over det som er medisinsk begrunnet. Det forekommer hos to ulike grupper:
 Gatenarkomane og rus-søkende ungdom som bruker slike medisiner i tillegg til ulovlige rusmidler og alkohol. Disse kaller medisinene for rusmidler og viser rusatferd.
 Mennesker som opprinnelig brukte stoffene som medisin mot plager, øker dosene når toleranseøkningen kommer, for å beholde virkningen. Dette inntreffer særlig med benzodiazepiner. De kaller ikke stoffene for rusmidler og viser ikke rusatferd.

Virkninger

Når medisinene fortsatt er i bruk til tross for at de misbrukes, er det fordi de er svært effektive medisiner mot de plager de skal brukes mot – angst/uro, søvnløshet og smerter.

Særlig sovemidlene og opiumsstoffene demper aktiviteten i nervesystemet. De svekker derfor reaksjonsevne og konsentrasjonsevne sterkt. Dessverre kombineres de ofte med alkohol, noe som er spesielt uheldig fordi negative virkninger da forsterkes.

Skadevirkninger

Disse stoffene gir alle utpreget toleranseøkning og fysisk avhengighet. Med standard-produserte medisiner kan en oppnå mer regelmessige doser enn med gatestoffer. Den fysiske avhengigheten blir derfor ofte sterkere enn med gatestoffer.

Et sterkt sug etter stadig ny forsyning av stoffene skyldes da ikke at de virker gunstig som medisiner, men at den avhengige trenger dem for å opprettholde en tilstand som oppleves som normal. Dette kan prege tilværelsen og gjøre at den avhengige går rundt i en kronisk svekket tilstand på grunn av medisinvirkningene.

Særlig barbiturater og opiumsstoffer kan gi dødelige forgiftninger ved overdosering eller kombinasjon med alkohol eller andre stoffer.

Felles farer ved ulovlige rusmidler

I beskrivelsen vi har gitt av de enkelte stoffene, har vi beskrevet de skadevirkninger som selve stoffene gir. I tillegg har de ulovlige stoffene andre faremomenter som alkohol ikke har. Forskjellen skyldes tre forhold:

 Alkoholvarer blir som regel hygienisk produsert, omsatt og konsumert. Ulovlige rusmidler kan inneholde andre helsefarlige elementer enn rusmidlet, i noen tilfelle andre skadelige stoffer. Spesielt farlig blir det når rusmidlet inntas med sprøyte, hvor eventuelle smittestoffer i sprøyta eller stoffet går rett inn i blodet.

 Med alkohol vet man styrken i det man får i seg. Kjemiske analyser viser at ulovlig omsatte rusmidler varierer langt mer i styrke enn brukerne vet. Brukerne blir stadig lurt opp i stry. En del partier inneholder overhodet ikke det stoffet man betaler for. Særlig ofte gjelder dette ecstacy, men det gjelder også alle andre ulovlige rusmidler. Hvert år beslaglegges flere partier “hasj” som bare inneholder ugras, og ferdige doseringsposer med heroin har i Norge inneholdt fra 1 til over 20 mg heroin. Ofte fortynnes stoffene på flere omsetningsledd for å øke profitten.

 Ulovlige rusmidler omsettes og brukes særlig i mer eller mindre avvikende og kriminelle miljøer. Brukerne påvirkes ofte av normer og atferd i disse miljøene.

Det kan derfor hevdes at mange av de mest alvorlige skadene skyldes at stoffene er forbudt. Men det betyr ikke at stoffene må legaliseres. Vårt samfunn velger å beskytte borgerne ved å forby helsefarlige stoffer i arbeidsliv og i matvarer. Da er det helt logisk at helsefarlig rusmidler forbys. Det er alkohol som er unntaket fra samfunnets normale håndtering av helsefarlige stoffer. Håndteringen av de andre rusmidlene følger hovedregelen i samfunnet vårt.

Om forbud og stoffenes farlighet

På mange områder er det slik at de mest farlige tingene reguleres sterkest. Slik er det ikke uten videre med rusmidler og tobakk. Når alkohol og tobakk er lovlig, og andre rusmidler er forbudt, har dette historiske årsaker.

Ettersom alkohol er en vare som skal drikkes, skulle alkohol normalt behandles etter Næringsmiddelloven. Da ville konsekvensen være at alkohol ble forbudt. Alkoholloven er en unntakslov som gjør det mulig å selge en vare som uten loven måtte forbys.

Hva er avhengighet?

En snakker om psykisk og om fysisk avhengighet.

Psykisk avhengighet er noe vi har av mange ting. Begrepet er ofte brukt som forklaring på rusmiddelbruk, men det er usikkert om det er en god forklaring på bruk av farlige eller ulovlige stoffer. Forklaringen brukes mest av andre enn rusmiddelbrukeren selv. Rusmiddelbrukeren forklarer oftere bruken med sitt ønske om å bruke stoffet, og det er et faktum at storbrukere av rusmidler har langt mer positive holdninger til sitt rusmiddel enn andre har.

Fysisk avhengighet består i avvenningsplager når en slutter med stoffene og økt toleranse for stoffenes virkninger. De rusmidler som utpreget kan gi dette, er særlig alkohol, heroin og andre opiumsstoffer og avhengighetsskapende medisiner. I praksis ser en sterke avvenningsplager først og fremst ved alkohol og medisiner. Ulovlig omsatte rusmidler inneholder oftest for varierende og små stoffmengder til at sterk fysisk avhengighet utvikler seg. Ved bruk av disse stoffene er avvenningsplagene langt mildere enn de fleste tror. Pasienter som får morfin som legemiddel, kan imidlertid utvikle betydelig fysisk avhengighet i løpet av kort tid. De oppfatter avvenningsplagene som en influensa-liknende overgangsplage. Ytterst få ønsker deretter å fortsette med stoffene.

Er stoffene skyld i skadene?

Tilhengerne av ethvert rusmiddel hevder at selve stoffet har gode virkninger, mens skadene skyldes at noen bruker rusmidlet på feil måte.

Fordi vårt samfunn har flest alkoholbrukere, er det vanligst å høre dette om alkohol, og det hevdes da at narkotika derimot har en slags innebygget ondskap i selve stoffene. Hasj-tilhengere hevder på samme måte at alkohol i seg selv er et skadelig stoff, mens hasj er ufarlig når det brukes på “riktig måte”.

Hva er riktig?

For alle rusmidler finnes selvsagt små mengder som gir svært liten risiko. Men hvis vi ser på samfunnet som helhet, vet vi at mye bruk i samfunnet gir mye skader. Forskningen har vist dette mest tydelig for alkohol, men det er sterke indikasjoner på at det samme gjelder narkotika.

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>